Geir om grand prix

Tebrik edirik, Azərbaycan! Gələn il, biz Bakı davam edir!

2011-05-15T14:17:00.001+02:00

(Gratulerer, Azerbajdsjan! Neste år drar vi til Baku!)

Det ble en spennende avslutning, men mot slutten, når det var en fem-seks land igjen som skulle lese opp stemmene sine, var det klart at vi ender i Azerbajdsjan neste år.

Svenske aviser påpeker at dette var en slags svensk seier, og der har de et poeng, siden sangen er skrevet og produsert av et svensk team, og koristene dessuten var svenske. (Også teamet bak russiske Aleksej Vorobjov var helsvensk.) Azeriene har lagt mye penger i grand prix-deltakelsene sine helt siden de debuterte i ESC i Beograd i 2008, og det blir nok litt oljepenger brukt på arrangementet neste år.

For Den europeiske kringkastingsunionen EBU og ESC-general Jon Ola Sand blir det nok en utfordring å organisere grand prix i Baku, og vi må bare belage oss på en finale som begynner ved midnatt lokal tid der nede. Men spennende blir det!

Stemmeveiledning for dere som trenger vikarierende motiver - de fem store

2011-05-14T16:54:00.001+02:00

Her kommer den siste stemmeveiledningen for dere som trenger hjelp med vikarierende motiver for å vite hvilke land dere skal stemme på. Denne gangen tar jeg for meg de fem landene, som går rett til finalen hvert år. (Vanligvis ville vinnerlandet fra året før kommet i tillegg, men vinnerlandet i fjor, Tyskland, er blant dem som alltid går rett til finalen.) Jeg tar for meg landene i den rekkefølgen de deltar i årets finale.

Frankrike har ikke vunnet Eurovision siden 1977, men var på nippet med Amina i 1991. Hennes C'est le dernier qui a parlé... fikk like mange poeng som Carolas Fångad av en stormvind, men Sverige fikk flere høye poengsummer enn Frankrike, og gikk av med seieren. Dere som synes Frankrike var den moralske vinneren i 1991, vis det nå ved å støtte deres bidrag!

I 1998 uteble Italia fra MGP, og kom først tilbake i år, tretten år etter. Det fortjener vel noen stemmer? Ellers kan man vise sin glede over vin, pasta, ferrarier, paven eller San Remofestivalen ved å gi sin sms-stemme til Italia.

Norge har røket ut av årets finale, men Storbritannias gruppe Blue er både store fans av Stella Mwangi og har fått låta si produsert og delvis skrevet av et norsk produksjonsteam, Dsign Music. Gi støtte til Stella for å ha gjort en god jobb, eller til norsk musikkproduksenter, ved å stemme på Storbritannia!

Tyskland er årets vertsland. Det er i seg selv verdt opptil flere stemmer. Vis at du er glad for et (stort sett) solid arrangement i Düsseldorf, send en sms til Tysklands bidrag!

Spania er nordmenns viktigste ferieland, og trenger sårt til litt oppmuntring med finanskrise og arbeidsledighet. De har heller ikke vunnet Eurovision siden Franco styrte landet. Vis at du støtter et demokratisk Spania som er trivelig å feriere i, med en telefonstemme eller tre!

Finalen - første generalprøve - fredag 13. mai 14:30

2011-05-13T21:11:00.001+02:00

Finalerekkefølgen er klar etter at andre delfinale gikk av stabelen i går, og her kommer mine vurderinger etter første generalprøve - basert på den og på hvordan jeg opplevde bidragene som har gått videre fra de to delfinalene i salen.

Finalen åpner med at programleder (og tidligere grand prix-deltaker for Tyskland i 2000) Stefan Raab framfører en versjon av fjorårets vinnersang, Satellite, i storbandarrangement, med hjelp av medprogramlederne og Lena Meyer-Landrut. Planen var visstnok opprinnelig at Lena skulle gjøre det alene, men det skal EBU ha reagert mot, siden hun også deltar for Tyskland i år igjen. Så kommer den bortimot obligatoriske videoen som viser hvordan salen og scenen bygges opp. Siden åpnes det for å stemme, og showet er i gang.

01 Finland Paradise Oskar Da da dam
Aksel "Paradise Oskar" stiller alene på scenen, bare utstyrt med kassegitar og bøtter med sjarm. I delfinalen fungerte sangen utrolig bra, og dette er den store outsideren. Jeg tror dessuten sangen har fordel av å være først ut, så denne stillferdige låta ikke blir inneklemt mellom to mer show-pregede bidrag.

02 Bosnia & Hercegovina Dino Merlin Love in rewind
Dino Merlin er antakelig årets mest erfarne artist, med en karriere som strekker seg tilbake til 1984. Han har én tidligere opptreden i ESC bak seg (1999), og skrev Bosnias debutbidrag i 1993. Årets sang blir bedre og bedre jo mer jeg hører den, og jeg regner med at den vil komme blant de ti beste.

03 Danmark A Friend in London New tomorrow
Andre nordiske land ut, Danmark, har et skikkelig feel good-bidrag i år, og vil nok gjøre det bra. Se opp for den bare ryggen til Danmarks sanger i finalen når han løper ut på "piren" fra scenen og tilbake, ryktene skal ha det til at det kommer til å stå noe der i morgen.

04 Litauen Ewelina Saszenko C’est ma vie
Det er ikke noe galt med stemmen til polsk-litauiske Ewelina, men sangen hennes er til å sovne av. Det er som om å være tilbake i balladegjørma fra tidlig på 1990-tallet. Mini-pluss for døvetolking underveis. Tissepause, for alle som ikke rakk å gå før sendingen var i gang.

05 Ungarn Kati Wolf What about my dreams?
Kati Wolf var skuffende på prøvene, men gjorde seg bra på scenen i delfinalen. Dermed er jeg ikke forundret over at det var litt tamt på dagens generalprøve, hun kommer seg nok med publikum.

06 Irland Jedward Lipstick
Jedward falt sannsynligvis i amfetamingryta som barn, og trekkes fram som ett av 5-6 bidrag folk mener har vinnersjanser i år. Låta er utrolig fengende, men jeg synes de drukner litt på tv-skjermen i lyseffektene. Og hvorfor i all verden har de hentet inn noen klassevenninner av Jedward til å kore? Profesjonelle kan de ikke være.

07 Sverige Eric Saade Popular
Jeg er så usigelig trøtt på den masete låta til Eric Saade, det masete showet, den nasale stemmen hans, og klagingen over at det tyske produksjonsteamet ikke fikser å knuse glassruta hans. Men så drit i å ta med sånne dustete rekvisitter da, hvis det blir så vanskelig. Ikke at russernes låt er særlig bedre, men den er iallfall supplert av et helstøpt show.

08 Estland Getter Jaani Rockefeller Street
Dette var en av mine store forhåndsfavoritter, men jeg synes showet var rotete fra salen. På tv ser det derimot ut til å fungere veldig bra. Masse energi, en sang med særpreg og morsom koreografi som faktisk illustrerer sangen. Getter Jaani synger ikke alltid like bra, men på generalprøven i dag var det ikke verst.

09 Hellas Loucas Yiorkas & Stereo Mike (Λούκας Γιώρκας & Stereo Mike)
Watch my dance
Det er helt ubegripelig for meg at dette sammensuriet gikk videre. Meningsløs rap blandet med overpompøse greske innslag. Herre min skaper og hatt. Gresk tragedie. Men den får tolv poeng fra Kypros, derom hersker ingen tvil!

10 Russland Aleksej Vorob'ëv (Алексей Воробьёв) Get you
Den russiske delegasjonen er like eplekjekk som alltid, og var så sikre på å gå videre fra delfinalen at de like godt la den offisielle festen sin til dagen etter. Jeg synes i grunnen låta er ganske middelmådig, men et proft og gjennomarbeidet show hever den opp i tetsjiktet i finalen.

11 Frankrike Amaury Vassili Sognu
Kanskje den sangen flest tipper til å vinne i år, underlig nok primært av folk som selv sier de ikke er så begeistret for den personlig. Monumentalt, pompøst og med stor appell hos mange - ikke minst de som kjøper plater med Helmut Lotti, Susan Boyle og Andrea Bocelli på grunn av reklame på TV2. Er skyformasjonene sponset av meteorologisk institutt?

12 Italia Raphael Gualazzi Madness of love
Her skal Italia gjøre grand prix-comeback, også sender de en slags jazzpoplåt? Jeg tror de skal være glade for at de går automatisk til finale, for jeg tviler på at dette hadde gått videre fra delfinale - selv med en solid mengde velkommen tilbake-stemmer. Vel, fagjuryene liker sånt, som klubbleder Morten påpeker.

13 Sveits Anna Rossinelli In love for a while
Det er ikke noe galt med den sveitsiske radiolåta, men jeg ble litt overrasket da den gikk til finalen. Utrivelig er det ikke, men beveget er jeg ikke. Blant de ti siste, tror jeg. (Noen må jo havne der også...)

14 Storbritannia Blue I can
En klar forhåndsfavoritt, og faktisk produsert og delvis skrevet av det norske teamet Dsign Music. På plate er dette helt klart en av årets låter, men på generalprøven var vokalene spinkle. Dette må ta seg opp betraktelig, hvis den gjør det, kan grand prix-sirkuset godt ende i Storbritannia neste år!

15 Moldova Zdob și Zdub So lucky
Øst-Europas svar på britiske Madness stiller Månetoppenluer, enhjulssykler og intens scenegrafikk, men jeg beklager, dette begriper jeg meg ikke på.

16 Tyskland Lena Meyer-Landrut Taken by a stranger
Etter min mening er dette årets kanskje mest sofistikerte låt, supplert med et veldig godt sceneshow som kler sangen. Lenas vokal var litt svak på generalprøven, men det blir nok bra til lørdag kveld. Topp ti, men ingen vinner - hvilket antakelig passer vertslandet bra.

17 Romania Hotel FM Change
Romanias bidrag er en av årets outsiderkandidater, med bred appell og radiovennlig format. Ikke min greie, men jeg tror den kan gjøre det riktig bra over hele Europa.

18 Østerrike Nadine Beiler The secret is love
Den gospelpregede låta til Østerrike er stødig framført og blir bedre etter hvert som jeg har hørt den noen ganger. Men siden de fleste tv-seerne ser den bare én gang, tviler jeg på at den havner på øverste halvdel av lista.

19 Azerbaidsjan Ell & Nikki (Eldar Gasimov & Nigar Camal) Running scared
I Norge putter vi oljepengene i fond, i Azerbaidsjan kjøper de en solid svensk poplåt og hyrer inn svenske korister og produsenter. Ambisjonene er det ingenting å si på, og særlig Ell (den mannlige sangeren) overbeviser her. Flott levert, sannsynligvis blant de fem beste - og en mulig vinner. (Ikke minst siden alle tyrkiske utvandrere rundt i Europa ikke kan stemme på Tyrkia, siden de røk ut av første delfinale.)

20 Slovenia Maja Keuc No one
Denne formen for r'n'b-stemmeonani er fryktelig irriterende, men har tydeligvis sine fans - låta gikk jo videre fra delfinalen. Innholdsløst drama i trange kjoler med stor utringning.

21 Island Sjonni’s Friends Coming home
Om ikke Finland får Norges tolver, så blir det nok Island. Jeg er kynisk og tror historien bak sangen har hatt mye å si for at sangen har nådd såpass langt. For dere fire-fem i verden som ikke visste det allerede: opphavsmannen Sjonni døde tragisk før han fikk framført sangen sin i den islandske finalen og etterlot seg kone og flere små barn. Enken avgjorde i samråd med vennene til Sjonni at de skulle framføre sangen til Sjonnis minne i Islands finale, og resten er historie. Samtidig må jeg understreke at det er mange her i Düsseldorf som hevder at de faktisk liker låta, uavhengig av historien. Uansett årsak tror jeg den vil gjøre det bra.

22 Spania Lucía Pérez Que me quiten lo bailao
Selv spanjolene her nede har minimalt med tro på denne låta, som høres ut som noe som kunne havnet et stykke ned på lista i en portugisisk finale. Dette er generisk latinopop som det går tusen av på dusinet, og bare et nytt stunt av Jimmy Jump kan gjøre dette interessant.

23 Ukraina Mika Newton Angel
Årets rekvisittpris går til Ukraina, for sandtegningen på scenen. Men tar det ikke veldig mye oppmerksomhet fra sangen? Når jeg tenker meg om, så er kanskje det meningen...

24 Serbia Nina Čaroban
Sekstitallspastisjen til Serbia får meg i riktig godt humør. Antrekk og show kler låta godt, og Nina ser ut som hun koser seg på scenen.

25 Georgia Eldrine One more day
De mer poprockorienterte valgte seg Georgias bidrag framfor Tyrkias på tirsdag. Ikke helt min gate, men havner nok sånn midt på lista et sted.

Artistfortografier, alle fra de innledende sceneprøvene: Alain Douit, Pieter van den Berghe & Elke Roels, (c) EBU 2011

Stemmeveiledning for dere som trenger vikarierende motiver - delfinale 2

2011-05-12T14:03:00.000+02:00

I kveld går delfinale 2, degradert til NRK 3 siden Norge var med i første delfinale og ikke kan stemme i den andre. (NRK er imidlertid forpliktet til å sende den likevel, tror jeg.) Uansett, denne stemmeveiledningen er ment for dem som ikke klarer å bestemme seg ut fra sangene, og vil kunne være nyttig for iallfall de 10 bidragene som klarer å komme seg til finalen lørdag.

Bosnia & Hercegovina sliter fremdeles med splittelser etter krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet, noe som kan være verdt en sympatistemme eller tre? Samtidig som landet er splittet, er årets deltaker i ESC Dino Merlin en kulturelt samlende faktor i hele det tidligere Jugoslavia, med mange fans i alle republikkene landet er blitt splittet opp i. Det kan han jo også få litt støtte for?

Østerrike har ikke vunnet Eurovision Song Contest siden 1966, og har ikke deltatt siden 2007. En stemme for å ønske dem velkommen, og lykke til på vegen, kanskje? Den kan også virke som en oppfordring til å gjenerobre tronen som grand prix ubestridte vinner på distribusjon av mengder med meningsløst promotion-materiell, en posisjon landet hadde i en årrekke før det ble albuet ned av Georgia og Hviterussland midt på 2000-tallet. Jeg minnes ennå sprettballen med innebygget lyseffekt og kikkerten jeg fikk i posthylla mi i Stockholm i 2000...

Nederland har heller ikke hatt grand prix-hellet med seg på mange år, muligens på grunn av en musikksmak fullstendig i utakt med det meste av Europa utenfor land de grenser til? I fjor sendte de en sang skrevet av mannen som skapte smurfesangene, for eksempel... Nederlenderne trenger også en oppmuntring, stem og vis at vi vil de skal komme sterkere tilbake!

Belgia har verdensrekord i å ikke klare å sette sammen en regjering etter et valg, og rekorden blir lengre for hver dag som går. 13. juni har de vært uten regjering i ett år, den forrige rekorden (på 249 dager) tilhørte Irak, og ble slått 17. februar i år. Stem Belgia for å be politikerne deres få ut fingeren!

Slovakia er kanskje det eneste land i verden hvor Bjørnstjerne Bjørnson er nesten like kjent som i Norge, på grunn av sin støtte til slovakisk selvbestemmelse på begynnelsen av 1900-tallet. Og hvem husker vel ikke fabeltastiske Majka frå verdsrommet, som slet med å omstille seg fra en glamorøs intergalaktisk tilværelse til drabantbyliv i Bratislava på 1970-tallet? Stem Slovakia!

Er du glad i kaos? Synes du det er for lite rot og tull i Eurovision Song Contest? Ukraina gjør noe med det! Hvert eneste år er det noe rot med utvelgelsen av Ukrainas bidrag. Artister som nekter å synge sangen de vinner med, nyutnevnte tv-sjefer som bytter grand prix-bidraget som ble stemt fram under for forgjengeren for å markere regimeskifte, osv. Men så, når delegasjonen kommer til arrangørlandet - da er alt fryd og gammen. Det hagler inn med eposter til de akkrediterte om artistens sosiale samvittighet og engasjement for miljøvern, skolebarn, dyr eller voldsutsatte kvinner - for å ta noen eksempler. Støtt kaos eller det hyperaktive PR-byrået CFC Consulting - stem Ukraina!

Moldova. Romanias misforståtte, eks-sovjetiske lillebror. 38 % av landets bruttonasjonalprodukt kommer fra utvandrede moldovere, og en utbryterrepublikk okkuperer deler av landets østlige grense mot Ukraina. Verdt en sympatistemme? Eller husker du landeplagen Dragostea din tei? Gruppa bak den, O-Zone, er fra hovedstaden Chişinău - kanskje den eneste hovedstaden i Europa de færreste i verdensdelen vår kan uttale navnet på (kisjinao, så lærte dere noe i dag også!).

Sveriges Eric Saade sliter, stakkars. Teknikken vil ikke helt virke på scenen, og han truer med å bryte. Hvis han holder seg på scenen gjennom hele låta si i kveld, er ikke det verdt en stemme? Er ikke det i overkant av hva en kan kreve av en artist, egentlig, å stå løpet ut?

Kypros er fremdeles delt i to, og har aldri vunnet Eurovision noen gang siden de ble med i 1981. I fjor hadde de med seg norske Sylvia Strand fra Sunnmøre, og fikk sin beste plassering noensinne - en fjerdeplass. Synes du ikke det er nok, så legg merke til fiskerkona som veiver med en notbøye i årets delfinale 2 - her bør iallfall yrkesfiskere slå til med en støtte-sms!

Bulgarsk folkemusikk er faktisk bedre kjent rundt om i verden enn bulgarsk pop, og det er nok et lite handicap i grand prix-sammenheng. Likevel har landet en av Europas mest outrerte popartister, popfolksangeren Azis. Han var med i Eurovision som korist i 2006, men har også stilt til valg so parlamentskandidat for Bulgarias rom-parti Evroroma, slanket seg på bulgarsk tv og gjort sitt for å gjøre det lettere å være annerledes på Balkan. Stem for folkemusikk og mangfold, stem Bulgaria!

Makedonia, landet som later til å være evig dømt til å slite med forkortelsen FYROM - Former Yugoslav Republic Of Macedonia - i offisielle europeiske sammenhenger, fordi Hellas legger ned veto mot at landet kan få kalle seg det samme som en av deres provinser. Vil du at Hellas skal måtte kalle seg FOPOG - Former Ottoman Province Of Greece - på EU- og NATO-møter, stem Makedonia!

Det er neimen ikke lett å komme på vikarierende motiver for å stemme på Israel uten å tråkke ulike politiske grupper på tærne. Hm. Stem på Dana International! Vel har hun en dårlig sang i år, og langt fra verdens beste stemme, men hun har gjort mer enn de fleste for å skape forståelse i verden for transkjønnede, og støtter også andre seksuelle minoriteters rettigheter. Og dessuten har hun faktisk gitt ut en rekke bra plater opp gjennom (studioteknikken er god å ha).

Slovenia er skvist inn mellom Alpene og Adriaterhavet, og er lite kjent internasjonalt for særlig annet enn avantgarde-musikkgruppa Laibach, oppkalt etter det tyske navnet på hovedstaden Ljubljana. Vil du støtte banebrytende og grensesprengende kunst? Send en sms for Slovenia!

Romania har en ganske treig låt i år (synes jeg), men de vil nå iallfall at folk skal engasjere seg for å forandre verden, selv om det er litt uvisst i hvilken retning. Men hvem vil ikke ha litt forandring? Stem Romania, tross middelmådig popsang!

Estland har den tvilsomme ære å ha vunnet Eurovision Song Contest med kanskje en av de dårligste vinnerlåtene noensinne, Everybody, i 2001. Siden da har det blitt bedre, og det fortjener de en sms eller to for! Dessuten er årets låt skrevet av forfatteren til Estlands bidrag i 2009, Rändajad, som er en av mine favoritter noensinne. Også verdt noen stemmer, synes jeg.

Hviterusserne har slitt mye. Under andre verdenskrig raste noen av de hardeste kampene mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen der, 209 av landets 290 byer ble jevnet med jorda - inkludert hovedstaden Minsk - og mellom en fjerdedel og en tredjedel av befolkningen døde. Det store jødiske samfunnet i landet ble nær utradert under folkemordet på jødene. Og ikke nok med det, landet er det eneste i Øst-Europa som ikke har hatt noen form for demokratisering etter at jernteppet falt. Dessuten har de gitt verden Alexander Rybak. Det er vel verdt en og annen sympatistemme til Hviterussland?

Latvia har årets dårligste engelske refreng, og kan få alle ironistemmene denne gangen! Syng med, alle sammen: Kill me with killa Kill / Kill me with tempting lips / Stare me with candy eyes / Love me with luscious thighs / Angel in disguise...

Det er dejlig at være norsk, i Danmark! Rød pølse, billig øl, bondegårdsferie, dronning Margrethe, vi er røde / vi er hvide, godt tv-drama, Himmelbjerget [sic], dogmefilm, osv. osv. Stem Danmark!

Irland vil nok helst ikke vinne i disse finanskrisetider, og er en av favorittene i år, så de får gjerne de stemmene de trenger. Men hårgeleprodusentene kan jo få en støttestemme eller to via Irland, inkludert årets hovedsponsor, Schwarzkopf.

Norge røk ut i delfinalen

2011-05-11T11:55:00.001+02:00

Etter en nervepirrende opplesning av hvilke ti land som gikk videre til finalen lørdag 14. mai, ble det klart at Stella Mwangi og Norge røk ut i år - til stor forvirring hos de fleste. Jeg ble veldig overrasket, men fryktet hvor det kunne bære da klubbleder Morten påpekte at verken Russland, Tyrkia eller Norge var blitt kunngjort da det gjensto to finalister. Så ble det Russland, og overraskende nok (iallfall for meg) Island, som ble lest opp som de to siste. Og Norge var ute av konkurransen for i år...

Av de andre landene som ikke gikk videre, er vel overraskelsen størst hva angår Tyrkia og Armenia, som ble sett på som nærmest sikre finalister fordi de av ulike årsaker (les: migrantstemmer og stemmer fra land de står historisk nært) nærmest alltid gjør det bra på telefonstemmene. Jeg synes det skal bli veldig interessant å se hvordan resultatene fra denne delfinalen fordeler seg når de blir kunngjort natt til søndag, ikke minst om det er store sprik mellom telefonstemmene og stemmene fra de nasjonale juryene (som bare består av fem personer).

Stella & co under NRKs grillfest ved Rhinen sist søndag, den eneste fridagen deres under hele oppholdet.

Det er uansett ikke tvil om at Stella har gjort en kjempejobb siden hun vant norsk MGP i vinter. Her i Düsseldorf har hun jobbet hardt, med øvinger hver dag på hotellet, uansett om det har vært offisielle prøver eller ikke. Hun har tatt turen rundt på en rekke arrangementer hvor fans og pressefolk samles, med et smittende og tilsynelatende uslitelig humør. Selv i natt, etter den skuffende seieren, var hun blid og imøtekommende, og hadde planer om en kort tur på EuroClub. Selv om hun var overrasket og skuffet over at Norge røk ut, så tok hun det med fatning - "shit happens!"

Det var også utrolig moro i salen i går. Grand prix-klubben var tildelt plasser på feltet rett foran scenen, og flaggene våre var visst godt synlige i tv-bildet gjennom mye av sendinga. Selv satt jeg på første rad sammen med Morten klubbleder og Per Michael nestleder, med en helt svimlende bra utsikt til scenen.

Morten og Per Michael, minutter før showet er i gang.

Per Michael og jeg, klare for å heie på Stella. Afrikanskmønstret skjorte var egnet for anledningen, syntes jeg.

Det norske feltet av fans.

Seppo fra klubben med Kenyas flagg, fløyet inn for anledningen, mens Lars Kristian (i blå dress) viser fram gul plakat fra Anders til andre fans.

Russiske fans, og en dypt konsentrert vindmaskinansvarlig.

Scenekanten var godt bevoktet, så ikke Jimmy Jump eller andre skulle forsøke seg på scenestorming.

Finlands Paradise Oskar (gratulerer!) fra første rad.

...jeg har ingen bilder fra da Stella var på scenen, da hadde vi det altfor travelt med å danse og veive med plakater og flagg.

***

Jeg hadde egentlig planer om å blogge fra første generalprøve til andre delfinale i dag, men Stella har pressekonferanse samtidig, og den skal jeg dekke for NTB. Dermed må jeg se om jeg får blogget en gjennomgang av delfinalen, men uten selv å ha fått sett den - generalprøven i kveld går seint (og kræsjer dessuten med Russlands fest), og i morgen satser jeg på ny guide for vikarierende motiver. Grand prix-livet går videre, selv om Norge er ute av årets finale!

Stemmeveiledning for dere som trenger vikarierende motiver - delfinale 1

2011-05-10T15:11:00.001+02:00

Mange sliter kanskje med å bestemme seg for hvem de skal stemme på i årets Eurovision Song Contest? Her er en liten veiledning til vikarierende begrunnelser for å stemme på de ulike landene, for dere som er i villrede om det faktisk er noen sanger dere liker!

Stakkars Polen. I motsetning til utvandrede tyrkere, albanere og bosniere eller armensk diaspora, så virker ikke polakker utenfor Polen særlig opptatt av å stemme på hjemlandet. (Faktisk har Polen gjort det betydelig dårligere i MGP etter at store antall polakker emigrerte til Vest-Europa.) Gjør jobben eksilpolakkene ikke tar seg av - gi din telefonstemme til Polen i år! Dere som liker damer i altfor korte kjoler, eller vil støtte hårfjerningsbransjen, bør også kjenne deres besøkelsestid på tirsdag!

Norge ...kan du ikke stemme på, med mindre du befinner deg i utlandet og/eller har utenlandsk telefonnummer. Men da er det fritt fram. Heia Stella!

Tirana kunne vært et spennende sted å reise, og blir det Eurovision-finale der, så kommer jeg meg dit! Stem Albania, så Geir får sett Tirana!

Armenere led mye da det ottomanske riket gikk i oppløsning etter første verdenskrig. Flere mistenker at sympatistemmer for folkemordet armenere ble utsatt for er hovedårsaken til særlig Belgias og Frankrikes gjennomgående høye poengsummer til Armenia opp gjennom. Du kan også vise at du tar avstand fra folkemord! Bokseinteresserte kan forresten også støtte armenernes boksefokuserte sceneshow i år.

Har du kost deg på ferie i Antalya, Side eller Marmaris? Burde ikke tyrkerne få bli med i EU? Kanskje du får avslag på grønnsaker hos grønnsakshandleren din når du forteller at du stemte på Tyrkias bidrag i år?

Serbiske krigsfanger døde i store antall i tysk fangenskap i Norge under krigen, og det er godt kjent i Serbia at nordmenn forsøkte å hjelpe mange serbere i Norge. Stem på Serbia i år, og vis at det norsk-serbiske vennskapet fremdeles står sterkt! Ellers betyr tittelen på Serbias bidrag i år, Čaroban, "magisk" - så her kan alle som er opptatt av hekseri og magi stemme!

I fjor ble det endelig enighet om Barentshavet mellom Norge og Russland. Vil du vise russerne at du synes det var fint? Eller kanskje du holder med russiske Aleksej Vorob'ëv i striden som går mellom ham og Sveriges Eric Saade i svenske tabloidaviser? Stem på Russland!

Noen har trukket fram Eurovision Song Contest og andre musikk-konkurranser hvor resultatet er opp til folkets telefonstemmer som en form for direktedemokrati. Vil du ha mer direktedemokrati? Vis det ved å bruke din direktedemokratiske sms-stemmerett til å støtte konseptets vugge, Sveits! Eventuelt kan du vise at du liker klokker som går riktig.

Synes du det er fint med folkedrakter som ser ut som kostymene til filmer fra korsfarertida? Mener du det er bra med land som har en egen post på statsbudsjettet for å arrangere gratisfester med fri flyt av vin til grand prix-fans? Georgia er ditt land!

Vil du redde jorda fra miljøproblemer, akkurat som den vesle gutten det finske bidraget handler om? Synes du Mumitrollet er en fin motvekt mot amerikanisering av barnekultur? Burde vi ikke egentlig spise mer bjørnekjøtt (men naturligvis ikke mumitrollkjøtt!)? Stem Finland!

Er du bekymret for migrantstrømmen fra Nord-Afrika? Det er de på Malta også. Men det er ikke bare i moderne tid at migranter driver i land på Malta - dette er også øya hvor apostelen Paulus i sin tid fikk reddet seg på land etter at skipet hans forliste. Verdt en sms eller to, kan hende?

Vil du stemme på et land som øker befolkningen sin med rundt 10 % om de får arrangere Eurovision Song Contest? Har du lyst til å støtte Senit som et forbilde for italiensk-eritreiske ungdommer? Synes du det hadde vært festlig om Ski, Alta, Sandnes, Mandal eller Asker hadde vært egne stater? Da er San Marino et kjekt alternativ for sms-stemmen(e) din(e)!

Grillmat er godt, og det kan kroatene! Dessuten forhandler Kroatia om å få komme inn i EU, og trenger symbolsk støtte. Jo flere grand prix-stemmer landet får fra europeiske land utenfor Balkan, jo tydeligere blir det klart i Brussel at Kroatia er velkomment i EU/EØS!

Finanskrisen har rammet islendingene ekstra hardt, ikke minst på grunn av kyniske bankfolk. Vil du vise din skepsis til finanskakser som skalter og valter med sparepenger og huslån? Stem på Island!

Burde ikke flere sangerinner gråte så maskaraen renner i musikkvideoer, så vi får det hamret inn hvor dramatisk livet arter seg for dem? Det gjør Ungarns Kati Wolf i sin video. Synes du paprika er bedre enn denne nymotens chilien? Burde ikke Atilla være et vanlig guttenavn? I Ungarn er det det!

Synes du Tramteatret burde fått representere Norge i MGP? Synes du synd på landene sør i Europa som er ekstra hardt rammet av finanskrisen? Eller tenker du at fagbevegelsen egentlig burde ha et større nærvær i MGP? Da stemmer du Portugal!

Er du enig i at etnisk polske litauere burde få stave navnene sine etter polsk rettskriving? Eller at flere grand prix-artister burde døvetolke teksten sin mens de synger? Da kan du vise det ved å stemme på Litauens Ewa Saszenko i år!

Er det ikke fint at Europa som definert i grand prix-sammenheng grenser til Det kaspiske hav og Iran? Det hadde vi ikke fått til uten Azerbaidsjan! Hvis landet vinner, tvinger du dessuten grand prix-fans til å være publikum midt på natta - blir finalen noensinne arrangert i Baku, så vil den måtte starte ved midnatt lokal tid... En stemme her kan altså bidra til å forstyrre døgnrytmen til tusenvis av homofile grand prix-entusiaster fra Vest-Europa!

Liker du at Eurovision Song Contest blir brukt som sysselsettingstiltak for finanskriserammede hiphoppere? Er det ikke synd at skolebarn ikke behøver å lære klassiske språk lenger? Gi en telefonstemme til Hellas!

Delfinale 1 - første generalprøve - mandag 9. mai 2011

2011-05-09T16:51:00.001+02:00

Nå er de separate prøvene over for i år, og generalprøverushet er i gang. Før hver delfinale og finalen skal det avholdes tre generalprøver, med andre ord skal det faktisk avholdes tolv show i Esprit Arena i løpet av seks dager. Jeg benket meg i pressesenteret for å overvære første generalprøve, og her er mine betraktninger. (Uten illustrasjonsbilder denne gang, beklager!)

01 Polen Magdalena Tul Jestem
Polen har gjort visse kostymeendringer, så antrekkene er ikke fullt så hyperkorte som de var på prøvene. Definitivt en endring til det bedre. Det er tempo på Jestem, låta passer bra som åpningsnummer. Men jeg er fremdeles usikker på om det har nok særpreg til å gå videre, tross at de har lånt Carolas vindmaskin.

02 Norge Stella Mwangi Haba haba
Stella & co har tatt jobben alvorlig i Düsseldorf, og leverer veldig stødig på scenen. Jeg blir forundret om vi ikke går videre til finalen.

03 Albania Aurela Gaçe Feel the passion
Jeg synes det blir for mye tomt melodrama på scenen her. Det er fint med innlevelse, men det blir litt underlig når en ikke skjønner hva hun vil med all pasjonen sin.

04 Armenia Emmy (Էմմի) Boom boom
Det er lite rekvisitter på scenen i år, men Armenia fornekter seg ikke. Emmy kommer ut av en boksehanske og danserne hennes danner en boksering, uten at det har allverden med den litt schizofrene låta å gjøre. Litt sur vokal på scenen på denne prøven, men det ordner seg vel til i morgen, får vi håpe.

05 Tyrkia Yüksek Sadakat Live it up
I grunnen synes jeg den tyrkiske poprocklåta i år er rimelig kjedelig. Det er mulig de synes det selv også, og at det er grunnen til at de har sett seg nødt til å putte en klovnesminket danserinne i et kuleformet bur på scenen? Nåla, hun slippes løs til slutt, stakkar.

06 Serbia Nina Čaroban
Serbias bidrag i år er en skikkelig fargeklatt av en sekstitallslåt, og showet funker veldig bra til låta. Må til finale!

07 Russland Aleksej Vorob'ëv (Алексей Воробьёв) Get you
Det forundrer vel ingen at russerne har lagt mye penger i showet sitt? Jeg synes låta er ganske ordinær, men koreografi og lyseffekter hever showet flere hakk. Dette går nok til finale, og blir en sterk konkurrent for Sveriges Eric Saade.

08 Sveits Anna Rossinelli In love for a while
Søtt og pent, men utrolig fort glemt. Ingen katastrofe om dere tar tissepause her.

09 Georgia Eldrine One more day
Denne wannabe-emorocken er jeg blitt ganske lei. Skrikete vokal og masete låt. Uff.

10 Finland Paradise Oskar Da da dam
Finlands bidrag blir bedre og bedre jo flere ganger jeg hører det. Unge Axel Ehnström (som Paradise Oskar heter i virkeligheten) har laget en fin, var låt om miljøengasjement, og jeg håper bare den stillferdige låta kommer til sin rett og får de stemmene den fortjener.

11 Malta Glen Vella One life
Voldsomt originalt er dette ikke, men det er tempo og godt gjennomført. Og bare jeg slipper seige ballader fra Malta, så krever jeg i grunnen ikke mer.

12 San Marino Senit Stand by
Senits nærvær på scenen løfter denne ganske ordinære poplåta flere hakk, men jeg er usikker på om det er nok til å sikre finaleplass på lørdag.

13 Kroatia Daria Kinzer Celebrate
Denne låta er dance av typen jeg er stor fan av, og skrevet av Colonia, Kroatias viktigste band innenfor sjangeren. Men Daria er håpløst lite overbevisende, og kjoleavrivningene underveis vitner bare om desperat behov for å trekke oppmerksomheten vekk fra sangen, som blir mer og mer irriterende for hver gang jeg hører den. Argh.

14 Island Sjonni's Friends Coming home
Gladpoplåta til Island er ganske ordinær, synes jeg. Bandet har sjarm på scenen, men dette er veldig fort glemt. Men det blir nok noen ekstrastemmer på grunn av historien bak årets bidrag, at sangen framføres av vennene til opphavsmannen, som døde tragisk og plutselig før han fikk framført den i Islands MGP i år.

15 Ungarn Kati Wolf What about my dreams?
Dette var min klare forhåndsfavoritt, men sceneversjonen er jevnt over ganske skuffende. Kati Wolf har akkurat ikke nok stemme til å bære dramaet i låta, koristene synger overraskende dårlig, og showet er altfor bleikt. Årets tapte vinnersjanse.

16 Portugal Homens Da Luta Luta é alegria
Portugals bidrag er en protest mot konsekvensene av finanskrisen, men jeg har mine tvil om budskapet trenger gjennom - tross plakater med oversettelser (sannsynligvis fra google translate) av tittelen på sangen til språkene til alle land med stemmerett i delfinalen. Jeg blir ikke overrasket om denne får desidert færrest stemmer i år.

17 Litauen Evelina Sašenko (Ewelina Saszenko) C'est ma vie
Gjesp. Og hvorfor ikke mer enn to linjer på fransk, når hun først skulle være tospråklig?

18 Azerbaidsjan Ell & Nikki (Eldar Gasimov & Nigar Camal) Running scared
Det er Ell som bærer denne låta, skrevet og produsert av samme svenske team som i fjor. Profesjonelt framført, fin låt og antakelig sikker finaleplass.

19 Hellas Loucas Yiorkas & Stereo Mike (Λούκας Γιώρκας & Stereo Mike) Watch my dance
En forvirrende blanding av rap, hip hop-dansere og pompøs greskklingende pop. Det eneste jeg liker ved dette sammensuriet er egentlig søylene i bakgrunnen. Rett på grand prix-historias skraphaug!

Fest i Nairobi for Stella - på lørdag!

2011-05-09T15:07:00.001+02:00

Også i Stella Mwangis opprinnelsesland Kenya er det interesse for at hun skal representere Norge i grand prix, og det med en sang med refreng på swahili, som er et av de viktigste språkene i landet.

Stella har ikke minst mange fans på Norges ambassade i landet, og de har så tro på at Stella går videre til finalen i morgendagens delfinale at de har flyttet festen de opprinnelig planla til delfinalen, og heller legger den til lørdag under finalen!

De forteller at ambassadøren vil ønske Stella lykke til, kenyanske stjerner vil opptre og representanter fra kultur, næringsliv og diplomater fra alle grand prix-land er invitert for å heie Stella fram.

Sjuende prøvedag - lørdag 7. mai 2011

2011-05-08T01:55:00.001+02:00

Som de observante blant dere sikkert merket dere, så lot jeg prøver være prøver i går, siden jeg hadde sett de første prøvene til alle som skulle til pers i går. I dag innfant jeg meg derimot igjen, for å få med meg "de fem store" - de fem landene som har billett direkte til finalen. Italia har blitt tatt opp igjen i dette eksklusive utvalget, og fjorårets vinnerland er med blant de fem i år.

Frankrike var først ute av landene med direktebillett til finalen. Jeg har overhodet ikke sansen for pompøs sviskepop av Andrea Bocelli-slaget, og kan ikke engang bedømme hvor teknisk bra dette er. Likevel har jeg en nagende følelse av at det kan bli Frankrike-tur på oss neste år. Sognu er det eneste bidraget i denne sjangeren i år, Amaury Vassili virker fjellstø i sangen (på korsikansk!), og himmelbildene i bakgrunnen er vakre. At han står aldeles stille mens han synger tror jeg ikke blir noe problem, det er vel ikke så store forventninger til dans osv med en sånn sang. Rett inn i tetsjiktet, ellers blir jeg voldsomt overrasket!

Italia er tilbake i Eurovision Song Contest for første gang siden 1997, og stiller med en litt jazzpreget låt. Den er trivelig, men ganske anonym i mine ører. Sceneshowet fungerer greit, med et band som mimer instrumentene sine ganske overbevisende. (Jeg minner om at i grand prix så må all sang være live, mens all musikk må være i opptak - det er faktisk ikke tillatt å spille instrumenter på scenen!) Lysveggen er kreativt brukt, men fullstendig overveldet er jeg ikke. Grei plassering blir det nok, men det skyldes nok en del stemmer gitt fordi landet har kommet tilbake i gp-folden igjen.

Storbritannia har meldt på den gjenforente boybandet Blue i år, med en sang som minner meg litt om gjenforeningshiten til Take That fra i fjor. Blue er vel de som er mest kjent internasjonalt av årets deltakere, men jeg er på ingen måte overbevist om at det blir britisk seier i år etter dagens prøver. De fire i Blue (og to korister) synger tålelig bra, showet og bruken av lysveggen er ikke verst, men direkte overveldet kan jeg ikke si jeg er. Men de slipper iallfall en plassering helt nederst på poenglista i år, får vi tro.

Tyskland stiller med Lena som vant i fjor, denne gangen med en litt nattklubbjazzaktig sak. Jeg liker den nye sangen veldig godt, men arrangementet på scenen er enda mer stillferdig enn plateversjonen, og jeg er redd det blir litt lite trøkk. Men sangen skiller seg bra ut fra hopen, og vertsland gjør det ytterst sjelden så dårlig som Norge gjorde det i fjor.

Spania virker blide og fornøyde på scenen, men dette er utrolig fort glemt. Sangen gjør enda mindre inntrykk enn et gjennomsnittlig portugisisk bidrag, og havner nok et godt stykke ned på lista.

Fotografier: Alain Douit, (c) EBU 2011

Nærkontakt av tredje Dana-grad! מפגשים בהסוג האינטרנשיונלי

2011-05-07T19:53:00.001+02:00

Så har jeg hatt nok en nær Dana International-opplevelse, iallfall vært i samme rom som henne igjen. Hun avlyste første pressekonferanse her om dagen, til israelske fans og pressefolks store oppgitthet. De la ut om diva-takter, temperamentsutbrudd og generell mangel på popularitet i Israel, så en gammel Dana-fan ble rent molefonken. Men i dag fikk hun revansje!

Først var jeg litt bekymret for at hun faktisk levde opptil diva-imaget, for det første hun gjorde etter å ha satt seg var å nekte å introdusere delegasjonen. "Jeg? Venter dere at jeg skal gjøre det? Jeg vet jo ikke hva de heter! De er søte og nære venner av meg og sånt, men jeg er så klomsete med navn..." Vanskelige spørsmål fikk vi beskjed om å stille til pressesjefen, og dermed var tonen satt.

Faktisk har jeg ikke vært på en pressekonferanse hvor en artist har sjarmert de (mange) frammøtte på denne måten siden greske Anna Vissi i Aten i 2006, og hun var på hjemmebane, tross alt. Vel, som Dana påpekte var hun også på en slags hjemmebane, siden de tilstedeværende stort sett var homofile menn...

Dana åpnet med å proklamere at hun hadde mislikt seg selv på første prøve, men denne gangen var hun fornøyd med sin egen innsats - og over seg over kjolen fra Jean-Paul Gaultier. Han designet også kjolen hun tok på seg etter at hun vant i Birmingham i 1998, men hun understreket at denne gangen har hun instruert ham i å kreere en kjole det er mulig å gå i uten å snuble. Hun opplyste nemlig at hun ikke er noen "yes-girl" lenger, nå er hun smarter, mer erfaren og involverer seg mer: "Jeg har mer jeg skal ha sagt, nå som jeg har erfaring. Nå er jeg blitt en stor heks!"

Ambisjonene er det så som så med i år: "Jeg er her for å ha det moro. Seieren for tretten år siden er historie, sånn jeg ser det. Det er flott om jeg gjør det bra, men uansett er det artig å være med."

- I hvilken grad lever du opp til bildet folk har av en diva?
"Ordet diva kommer fra divine (guddommelig), og jeg er verken guddommelig eller noen diva. Jeg er en helt ordinær person, med vanlige interesser."

På spørsmål om hun hadde noen skjønnhetstips å dele med forsamlingen, brast hun ut i latter. "Skjønnhetstips? Fra meg? Herregud, kom nærmere, så skal du få se at det ikke er mye å skrive hjem om. Jeg har ingen tips å komme med, du lar deg bare lure av avstanden, godt lys og et tjukt lag sminke! Forresten, kan vi få dette lyset på scenen også? Jeg ser åpenbart mye yngre ut i dette lyset enn når jeg er på scenen!"

Britisk presse ville diskutere alt oppstyret før ESC-finalen i Birmingham i 1998, særlig rundt Danas bakgrunn som kjønnskorrigert. "Meg? Er du sikker på at du ikke forveksler meg med en annen?" Men så påpekte hun at alle elsker å snakke om ting som har med seksualitet å gjøre, og hennes seksualitet og identitet vil alltid forbli et tema. Hun understreket at hun i utgangspunktet ikke er noen aktivist, egentlig vil hun bare være seg selv i fred, uten at noen bryr seg. Men så lenge det ikke går, vil hun oppfordre alle til å leve som de vil - og gi samme mulighet til alle andre. "Og til alle som er i skapet, kom ut! Vi trenger dere i kampen for et åpnere samfunn!"

Danas manglende vinnerambisjoner ble tatt opp på nytt. "Nå er ikke jeg den første grand prix-vinneren som gjør comeback da. Og hvis ESC hadde blitt holdt i Dubai, så hadde det vært viktigere for meg å finne en rik shaykh enn å vinne... Her har jeg bare ambisjoner om å ha det moro. Hvis Gud gir meg en god plassering, så er jeg takknemlig for det. Men jeg har vunnet én gang allerede, og tro meg, så fabelaktig morsomt er det faktisk ikke. Que será, será!"

Siden det var mye styr med to kjoler i 1998, ville en høre om det var lignende utfordringer i år. "Hehe, denne gangen har vi med åtte kjoler. Vi ligger i forhandlinger om å kunne prøve ut de forskjellige på generalprøvene, vi får se om det går."

Jeg er redd det ikke blir noen finaleplass på Dana i år, men hun tok helt klart pressekonferanseprisen!

Georgisk fest

2011-05-06T13:35:00.001+02:00

Når det nærmer seg slutten av prøveuka, begynner vi å få invitasjoner til fester i regi av ulike land. Noen land tar helt av, og bruker et middels norsk kommunebudsjett på mat og drikke (mest det siste) til pressefolk og fans. Blant de mest generøse er Georgia, selv om årets affære var litt nedtonet sammenlignet med i fjor - da leide de nemlig like godt Operaen i Bjørvika for kvelden...

I år var det på EuroClub, og da vi ankom i 21-tida var Georgias artister i gruppa Eldrine godt i gang med en gjennomgang av repertoaret sitt:

Av en eller annen underlig grunn fikk jeg rødvinen min servert i kjøkkenglass...

På et punkt sang den georgiske delegasjonen nasjonalsangen for oss, mens de viste bilder av byer, kirker, klostre og borger på storskjerm.

I det hele tatt virker georgiere litt stuck i korsfarertida, i bunadene sine ser de ut som statister i Ivanhoe og lignende. Jeg fikk dessverre ikke noen gode bilder av en folkedansende mann som balanserte en vinflaske på hodet, men derimot noen tålelig greie noen av en barnefolkedansegruppe som må ha fått mye cola, for de var helt hyper på scenen (det var jo en stund etter normal leggetid også):

Den norske delegasjonen var på plass, med en stadig like blid Stella Mwangi i spissen, som lot seg fotografere og intervjue av en stri strøm av fans og pressefolk:

Så får vi se hva kvelden bringer i dag, det skal visst være stor fest for tilreisende fans. Samtidig er det prøver på de fem landene som går rett til finalen i morgen, så jeg tror ikke det skal bli fullt så seint som i går...

Femte prøvedag - torsdag 5. mai 2011

2011-05-05T17:27:00.001+02:00

Stella gikk for gull i dag!

I går hadde alle semifinalistene fått prøve seg én gang på scenen, og i dag rykket vi tilbake til start igjen. Ved andre prøve får hvert land en halvtime på scenen, og dermed rekker vi i prinsippet tretten artister i dag. Jeg nøyer meg med de ti første semifinalistene, som jeg ikke fikk sett på søndag (de satte i gang uten meg, underlig nok).

Norges innsats i dag har jeg allerede blogget om, så her følger en gjennomgang av de ni andre jeg har fått med meg i dag:

Polen var først ute. Det er god fart i bidraget, men showet har mer preg av aerobic enn dans. Magdalena Tul har et av årets desidert korteste antrekk, men selv ikke det gir noe særpreg å snakke om.

Etter Norges humørbombe entrer Albanias Aurelia Gaçe scenen. Det er ikke mange av årets artister som har så mye innlevelse som henne, men her blir det faktisk litt i overkant - hva er egentlig alt styret for? Düsseldorfs desiderte dramaoverdose!

I Armenia er de glade i å ha med seg rekvisitter til grand prix, og årets variant er en diger boksehanske, som Emmy gjør entré fra. Den suppleres med at danserne på et punkt danner en boksering rundt henne. Jeg tror imidlertid ikke effektmakeriet kommer til å gi så mye utslag, men eksilarmenere sikrer henne nok finaleplass likevel.

Tyrkia ...gikk jeg glipp av, siden jeg var på pressekonferanse med vår egen Stella Mwangi. En må jo vite å prioritere!

Serbias låt har et sterkt sekstitallspreg, og Nina er en av de få andre utøverne som har en sjarm som nærmer seg Stella Mwangis. Showet matcher sangen bra, det har driv og energi, og er en skikkelig fargeklatt. Bør gå til finalen!

Russland er visst i en grand prix-konflikt med Sverige, men det overlater jeg til lesere av svenske tabloidaviser å forholde seg til. Det russiske sceneshowet er veldig proft, og det er ikke for ingenting at russerne ligger på topp i rankingen her på pressesenteret foran tredje delfinale. At Russland går rett til finale og vil gjøre det bra der, er jeg ikke det minste i tvil om, men jeg er mer usikker på om dette er noen vinner.

Sveits sin jazzpoplåt vinner seg på stødig framføring og en balansert bruk av lysveggen. Men er det tilstrekkelig til at mange nok stemmer den til finale? Det er jeg ikke sikker på.

Også Georgia har skjønt dette med bruk av lysveggen, med et slags gotisk katedraltema. Men jeg har vanskelig for å bedømme hvordan dette vil bli mottatt av folk som liker rock, vil de synes det er litt wannabe kanskje?

Paradise Oskar fra Finland står alene på scenen med kassegitaren sin og synger om en liten gutt som vil redde jorda, mens kloden dreier stille rundt bak ham. Søtt, men forglemmelig.

Artistbilder: Pieter van den Berghe & Alain Douit, (c) EBU 2011

Stella Mwangis andre runde på scenen i Düsseldorf

2011-05-05T13:59:00.001+02:00

Stella har hatt sin andre prøve på scenen i dag, med fire gjennomganger av Haba haba. Det gikk på skinner, og de som var på første prøve på søndag sa det gikk like bra da. Stella har humøret og sjarmen som trengs, og låta hennes er jo mildt sagt tilgjengelig. Det er lite norske pressefolk på plass foreløpig, stort sett bare et team fra Dagsrevyen, men jeg overhørte mange hyggelige kommentarer fra andre som var til stede på prøven.

Stella og teamet hennes, klare på scenen (Stella selv i bakgrunnen helt til høyre i bildet).

Klare for spørsmål fra verdenspressen

På pressekonferansen var det bra oppmøte, og Stella svarte på spørsmål om besteforeldre i Kenya, ny plate (kommer i juni) fulgt av turné og slikt. Avslutningsvis sang hun og koristene Boney Ms Brown girl in the ring og en ny sang fra den kommende plata, før det var tid for fotografier sammen med grand prix-fans, alt behørig filmet av Dagsrevyens kamerateam.

Brown girl in the ring, shalalalala...

Smil til fotografen(e)

Fjerde prøvedag - onsdag 4. mai 2011

2011-05-04T22:22:00.001+02:00

I dag har de siste ti bidragene i delfinale to vært på scenen, og her følger en gjennomgang.

Bulgaria seiler opp som en klar finalekandidat. Låta Na inat er radiovennlig poprock og solid framført, og selv om den er på bulgarsk, fungerer den bra. Poli Genova synger med innlevelse og river av seg deler av kjolen et stykke uti, til heftige lys- og pyroeffekter. Bra tempo, godt show, og ei låt som skiller seg ut fra hopen. En bra start på prøvedagen!

Makedonias Vlatko Ilievskis låt heter Rusinka ("russerjente"), og for hans skyld får vi håpe den appellerer til de russisktalende, selv om den er på makedonsk. På prøvene åpner han med den kanskje minst overbevisende gitarmimingen vi har sett i gp-sammenheng, og minimegafonen er vel ikke helt heldig den heller. Rundt holder noen dansere på med en blanding av ringdans og hiphop. Trøste og bære... Men for å si noe pent også: bruken av lysgrafikken er imponerende.

Jeg hadde blandede forventninger til prøvene til Israels Dana International. På den ene siden har jeg vært stor fan av henne siden 1994, på den andre synes jeg Ding dong er en svak låt, og de engelske delene av teksten er ganske semre. Legg så til at liveframføringen i den israelske finalen var så som så, for å si det pent. På prøvene i dag sang Dana helt greit, men selv fem korister kan ikke dekke over det faktum at hun ikke er velsignet med noen stor stemme. Hun svinger litt på seg, men showet er jevnt over stillestående, og lyseffektene er på det helt jevne. Går Israel til finalen, så er det på grunn av Danas kjendisstatus. Av årets fire forsøk på grand prix-comeback, er dette den store skuffelsen. Dessverre.
Akkurat som i 1998, avlyste Dana like godt pressekonferansen etter første prøve. Får håpe hun kommer sterkere tilbake etter andre prøve på lørdag, for det pleier å være litt action på Israels pressekonferanser.

Slovenia stiller med en låt som sjangermessig ligger veldig tett innpå Hold on, be strong, som Maria Haukaas Storeng framførte for Norge i Beograd. Her blir sangen imidlertid bare et middel for å vise at ja, Maja Keuc har lært seg å r'n'b-waile. Det gjør hun i tre laaaaange minutter, hvor det eneste andre jeg klarer å samle tankene om er hvor dyp brevsprekken til den ene koristen er (hun til venstre på bildet). Uff.

Romanias Hotel FM vil tydeligvis ha hjelp til å forandre verden. Det er hyggelig, men hadde det ikke vært en idé å gjøre sangen litt mer bemerkelsesverdig, sånn hvis de ønsker å nå fram til noen?

Estlands bidrag er en av mine storfavoritter. Getter Jaani var litt vel skingrende på prøvene i dag, men gjorde en bra jobb i den estiske finalen. Jeg liker fremdeles sangen godt, men synes kanskje sceneshowet er litt i overkant hyperaktivt?

Hviterussland måtte bytte ut det opprinnelige bidraget sitt, som var like krampepatriotisk (men bedre), siden det var offentliggjort allerede tidlig i fjor en gang, i strid med grand prix-regelverket. I love Belarus er årets desidert minst subtile innslag, jeg får følelsen av at hvis vi ikke deler Anastasijas følelser for hjemlandet, så kommer hun og tramper på oss, i takt med ompalåta si. Den blir usedvanlig stillestående framført, og det mest forsonende trekket ved bidraget er lyseffektene, samt et ekstra lite pluss for mikrofonstativene. Kom tilbake, Angelica Agurbaš, alt er deg tilgitt!

Latvia har bøtter og spann med entusiasme, men teksten på Angel in disguise er og blir hjelpeløs, og skingrende kordamer tilfører ikke låta noe (iallfall ikke noe positivt).

Til en forandring liker jeg Danmarks sang ganske godt. På prøvene virket den litt mer stakkato enn i plateversjonen, uten at det er noe problem. Men de kunne vel ha gjort litt mer ut av sceneshowet? Dette blir litt statisk.

Etter min mening, er Irlands låt en av de mest forfriskende i år, iallfall i studioversjon. På prøvene i dag ble det veldig tydelig hvor mye studioteknikk som er brukt på vokalen på plate - både Jedward og de fire koristene har veldig spinkle og fislete stemmer, og framføringen mangler det meste av trøkket i studioversjonen. Lysveggen ble brukt veldig bra, mens Jedward og koristene slet med å få fram entusiasme og humør. Mitt inntrykk er rett og slett at de ikke har jobbet nok med å få opplegget til å sitte, så her må det mye innsats til for at dette skal bli det sluttnummeret mange hadde forventet seg. Enn så lenge er dette småpinglete.

Artistbilder: Alain Douit, (c) EBU 2011

Location:Düsseldorf,Tyskland

Livet på pressesenteret

2011-05-04T14:45:00.001+02:00

Når vi kommer om morgenen (sånn i 10-11-tida) blir vi behørig sikkerhetsklarert:

Prøvene går sin gang inne på Esprit Arena, og imens sitter vi på pressesenteret og ser dem på skjerm, og oppdaterer oss på rykter og spekulasjoner:

Når det er pause i prøvene, så kan en for eksempel benytte sjansen til å blogge litt...

Trenger en litt å kvikke seg opp på, kan en rusle bort og få seg en gratis kaffe fra en av sponsorene...

...eventuelt et eple:

På veg tilbake til stolen kan en gå innom og sjekke posthylla si. Grunnen til at det ligger så mye i dem ennå er at bare en brøkdel av de akkrediterte har dukket opp (storinnrykket kommer nok til helga, paradoksalt nok når prøvene og pressekonferansene er over, og "bare" generalprøver og delfinaler gjenstår før den store finalen neste lørdag):

Vil en ha promomateriale i hylla si, så må en gå på pressekonferanser og gi visittkort med hyllenummer til delegasjonsleder for de ulike landene. Dette ble innført for noen år siden, etter flere rimelig pinlige opptrinn hvor voksne menn sloss om DVD-trofeer fra det indre Balkan eller sjokolade fra Hviterussland. Hvis man ikke blir tilgodesett med promomateriale etter å ha smurt delegasjonsleder med visittkort, får en kaste seg på ebay - flere grand prix-fans later til å finansiere turen sin ved å selge det de får lagt fingra sine på til høystbydende der:

Enn så lenge er det få fans som er kommet, så det er stille på fanklubbdesken. Her kan vi tippe utfallet i semifinalene, sist gang jeg sjekket lå Norge på en andreplass i første delfinale:

Og sånn går dagene her, før vi drar til hotellet, får oss en dusj og tar fatt på kveldsskiftet - EuroClub eller eventuelle fester.

EuroClub-debut og stemningsrapport

2011-05-04T11:32:00.001+02:00

Nå er EuroClub innviet også for mitt vedkommende, og der var det riktig moro. Det begynner å sige inn med kjente fra rundt omkring i Europa (pluss assorterte fans/mediefolk fra f.eks. Sør-Afrika og Australia), og stemningen er bra.

Stella Mwangi dukket plutselig opp på EuroClub i går, og da mistet både Maltas og Finlands delegasjoner den lille oppmerksomheten de hadde fått. (Men ingen av malteserne vi så er særlig høyere enn 1,50, det gjør dem også litt vanskelige å få øye på, tross digre fargesterke solbriller og andre blikkfang.) Stella derimot skaper masse oppstyr, og ser ut som hun storkoser seg her. Jeg gleder meg til å se henne på prøvene i morgen formiddag!

Favoritter og vinnerkandidater?
Til en forandring er folk jevnt over i villrede om hvor det bærer i år, foreløpig har det ikke utkrystallisert seg noen klar favoritt. Det er mulig det er i tidligste laget, siden bare drøyt halvparten av artistene har hatt første prøve, men jeg har like fullt inntrykk av at det er ganske stor enighet om at det er uvanlig vanskelig å tippe utfallet i år.

De som blir nevnt oftest av dem jeg har snakket med er Frankrike og Storbritannia, men ingen har sett dem på scenen ennå. Ungarn var storfavoritt, men kunne levert bedre på scenen. Mange sier mye pent om Norge, så jeg blir forundret om vi ikke går til finalen, og kanskje en god plassering der også?

I dag er jeg spent på Estlands Getter Jaani, også skal jeg helt klart ha med meg pressekonferansen til Dana International. Ifølge israelere jeg har snakket med, kan det bli litt drama der. For en gammel Dana-fan som meg er det trist å høre hvor dårlig omdømme hun har hos israelere, som vanskelig og bitchy og steil, vi får se om det kommer fram på pressekonferansen. Uansett ser jeg fram til Israels fest på mandag, der blir det visst mengder av mat og mye moro. Jippi!

Tredje prøvedag - tirsdag 3. mai 2011

2011-05-03T19:41:00.001+02:00

I dag har de første ni landene som deltar i andre delfinale hatt sine første prøver.

Bosnia var først ute. Jeg er stor fan av Dino Merlin, som er stor stjerne i hele det tidligere Jugoslavia. Han har litt grand prix-fartstid også: i 1993 skrev han Bosnias første bidrag som selvstendig deltakerland, Sva bol svijeta, og i 1999 skrev og framførte han Bosnias bidrag i Jerusalem, Putnici.
Årets bidrag, Love in rewind, er en veldig trivelig sang, men jeg hadde gjerne sett litt mer lokalt særpreg. Den er proft framført med litt liv på scenen, men jeg er redd for at det bare er fans på Balkan og eksjugoslavere rundt om i Europa som kommer til å bry seg med å stemme.

Østerrikes sang er helt ok, men jeg glemmer den med en gang den er ferdig. Hvis andre har det som meg, så lover det dårlig for Østerrikes comeback i Eurovision i år gitt. Hele ensemblet i svarte kjoler løfter ikke opplevelsen særlig heller, men det har de jo tid til å gjøre noe med.

Nederlands gitarpop er radiovennlig, støter ingen, og er godt framført. Men jeg har vanskelig for å se for meg at det skaper særlig entusiasme, sånt som resulterer i at folk stemmer på den.

Belgias jazzpop skiller seg litt ut fra mengden, og blir framført med mye humør. Men smitter humøret nok over på titterne rundt i Europa til at det blir finaleplass på dem? Der er jeg mer usikker. Samtidig: vi skal ikke glemme at Danmarks Brødrene Olsen gikk hen og vant hele gildet i 2000 med en sang som nok fikk flest stemmer blant de 50+. Kanskje det er skiktet Belgia satser på?

Slovakia stiller med to tvillinger, som tross sin unge alder faktisk har grand prix-erfaring fra før - de var korister for nabolandet Tsjekkia for et par-tre år siden. De er søte, men nok en gang i år så er låta for anonym.

Ukraina er ikke blant mine favoritter, men utnytter scenegrafikken desidert best hittil. Mens Mika synger, står en kvinne i lilla kjole og lager bilder i sand, som blir gjengitt på lysveggen bak dem. Effektene er imponerende bra, men setter den ganske middelmådige låta helt i skyggen.

Moldovas Zdob și Zdub gjør også comeback i år. De representerte hjemlandet første gangen det deltok i Eurovision, så seint som i 2005, og er veldig store i landene som var en del av Sovjetunionen. (De spiller inn mye materiale på russisk.) I år stiller de uten bestemor i gyngestol på scenen, men med en jente på enhjuling og noen Månetoppen-inspirerte (?) tovede luer. Rock'n'roll? Eh, vet ikke helt. Men bruken av scenegrafikken er veldig bra.

Sveriges bidrag har en hel del tilhengere blant grand prix-fansen som er på plass i Düsseldorf. Svensk schlagerpop er populært i grand prix-kretser over hele Europa (det er påfallende mange låter fra Melodifestivalen som blir spilt når også ikke-skandinaviske ESC-entusiaster samles!), og Eric Saade selv har tydeligvis bred appell blant mannlige gp-fans som er noe eldre enn ham. Det er få overraskelser ved den proffe framføringen, og glassburet som knuser er med fra finalen i Melodifestivalen. På prøven i dag holdt Eric Saade seg veldig tilbake med sangen, særlig til å begynne med, men jeg tror ikke det er noen grunn til panikk. Sverige går nok rett i finalen i år igjen, selv om Popular ikke akkurat kan kalles original.
På pressekonferansen fikk Eric Saade spørsmål fra en tysk journalist om de svenske kongelige hadde sendt noen hilsen. Christer Björkman hadde bare hørt rykter om at kronprinsessen ser Melodifestivalen sammen med vennene sine. Eric selv mente kongen garantert må like sangen hans, "because he's a party guy"...

Kypros sin sanger og koristene hans tilbringer det meste av sangen sin med å stå fastspikret til scenen mens de duver som siv eller sjøgress eller noe - den som har begge beina på jorda står stille, for å si det sånn. Et bedre bidrag i bouzouki-sjangeren enn sangen til Hellas, men ganske intetsigende likevel. Og hvorfor har koredama en notbøye rundt livet hun svinger rundt seg som en lasso? "Jaja, kommer det en tsunami, så flyter hun i hvert fall", for å sitere gp-klubbleder Morten.

Alle artistfotografier: Elke Roels, (c) EBU 2011

Andre prøvedag - mandag 2. mai 2011

2011-05-02T21:54:00.002+02:00

Nyakkreditert, på plass i et pressesenter som foreløpig er ganske tomt og stille.

Andre prøvedag for i år, og min første, er unnagjort. Her kommer dagens rapport!

Malta var først ut i dag. One life har tempo, men jeg ble ikke så voldsomt imponert. Glen Vella har ikke så stort karismaoverskudd at det gjør noe, og har sannsynligvis fått koreografere sin egen dansing. Det er ikke noe kompliment...

San Marino har en grei sang, habilt framført av en flott sangerinne med røtter i Eritrea. Men akk, særlig originalt er det ikke. Vi får se om Senit gjør mer inntrykk når hun får på seg den hvite kjolen som ser ut til å være sceneantrekket - i dag hadde hun bare hverdagsklær på prøvene.

Sangen til Kroatia framstår som en del bedre når jeg har fått hørt den noen ganger, men særpreget uteblir. Og det på tross av at den er skrevet av en av den kroatiske super-dancetrioen Colonia, som er svære på Balkan (og som jeg er veldig svak for). Denne låta har han nok gravd dypt i skuffen for forkastede b-sidesanger for å finne. Her tys det til det kjente dragartisttrikset kjolebytte, uten at det blir særlig mer interessant av den grunn. "Ikke mye å feire", for å sitere grand prix-klubbleder Morten.

Islands låt har, som tidligere nevnt, en trist forhistorie. Han som skrev den døde før han rakk å være med på å framføre den i Islands finale i vinter. Vennene hans diskuterte hva de skulle gjøre med enken hans, og de kom fram til at han ville ha ønsket at de skulle framføre den uten ham. Det gjorde de, og den vant overlegent. Dette kommer vel de fleste kommentatorer rundt omkring til å nevne, og vi skal ikke se bort fra at det kan bli noen sympatistemmer av det. Uten det, er jeg stygt redd for at den ikke ville gjort det så bra. Det er ikke noe galt med den, men heller ikke noe som griper meg.

Ungarn derimot er en av mine klare favoritter i år. Kati Wolf klarer seg bra stemmemessig på scenen, og overlater til danserne å bruke mye energi på å bevege seg. Mystisk nok er de to koristene det svakeste leddet i kjeden her, særlig på tampen av låta. Også holder jeg muligheten åpen for at låta kan ha mindre appell utenfor homokretser, men jeg blir veldig forundret om den ikke går til finale.

Da jeg hørte gjennom årets låter for første gang her om dagen hadde jeg (med vilje) satt meg minimalt inn i bakgrunnen for dem, og var ikke klar over at Portugal stiller med en slags protestvise i år. Homens da Luta ("kampens menn") er en lokal komikerduo som har slått seg sammen med et musikerkollektiv som et slags lokalt svar på Tramteatret. Sangen deres, Luta é alegria ("kampen er glede"), handler om å få folket ut i gatene for å demonstrere, og er en kommentar tilsparetiltakene Portugal står overfor i etterkant av finanskrisen. Jeg er usikker på om den engasjerer særlig utenfor hjemlandet, tross plakater med forsøk på oversettelser av sangtittelen til språkene til de andre deltakerlandene i første delfinale.

Litauens ballade blir ikke noe mindre stillestående av en statisk framføring. En sen, men god tissepause.

Jeg leste et sted (husker dessverre ikke hvor) at Azerbaidsjans Ell & Nikki skulle ha dårlig kjemi på scenen. Det begriper jeg ikke noe av, og synes de fungerer bra sammen. Og selv om den svenskskrevne låt ikke kan beskyldes for å være direkte banebrytende, så har den iallfall særpreg nok til å bli lagt merke til mellom alle de anonyme bidragene i år. Finaleplass!

Hellas er siste land ut i første delfinale, og dette er triste greier. Ikke engang grekerne kan ha særlig tro på dette. Om den i det hele tatt går videre, så er det på grunn av lyseffektene med digre greske søyler (som ser ut som de er laget av aluminium, men la gå).

Alle artistbilder: Pieter van der Berghe, (c) EBU 2011

Førsteinntrykk fra Düsseldorf

2011-05-02T12:52:00.004+02:00

Så er jeg framme i Düsseldorf og på plass på pressesenteret, akkreditert og fornøyd. Prøvene begynte i går, så jeg gikk glipp av Stella Mwangis debut på scenen her, men har lest meg til at hun gjorde det bra. Pressesenteret er digert, og det er bra, for det kommer storinnrykk fra særlig tysk presse i år (de har jo kort vei). På grunn av interessen fra pressen i Sentral-Europa er det faktisk litt begrenset med presseakkrediteringer i år, så jeg er blant de privilegerte 30 norske pressefolkene som får dekke evenementet i år (for NTB som vanlig). Ryktene skal ha det til at selv VG ikke har fått alle akkrediteringene de trenger, og sender ned reportere uten...

Alt ser ut til å være på stell her, men det er jo ikke så forunderlig, tatt i betraktning årets arrangørland. Det ene unntaket er tidsskjemaet, hvor de er forsinket fra morgenen av for andre dag på rad. Det var de ikke i Oslo!

Salen er omtrent på størrelse med Telenor Arena i areal, men har nok flere publikumsplasser, siden tribunene går høyere. Noen har også tatt inn over seg de to store manglene ved salen i fjor, for i år er scenen høyere, sånn at de som sitter på gulvet antakelig vil se noe - det var det bare de på de aller første radene som hadde sjanse til i Telenor Arena. Dessuten har de tatt konsekvensen av at de som sitter bak i salen sitter laaaangt fra scenen: i Esprit Arena er det mange store monitorer oppe i taket, så alle i salen burde få med seg det som skjer på scenen. Bra!

Pressesenteret brukes tydeligvis til noe helt annet til daglig, men vi har iallfall muligheten til å ta en sprint hvis det blir for mye gratis latte!

Location:Ulmenstraße,Düsseldorf,Tyskland

Vurdering av årets bidrag - 2011

2011-04-28T20:54:00.031+02:00

Jeg er litt seint ute med grand prix-forberedelsene i år, men endelig har jeg fått hørt meg gjennom alle årets bidrag. Det er studioversjonene jeg har gått gjennom, og med moderne studioteknikk er det vanskelig å si hvordan liveframføringen kommer til å bli ut fra plateversjonene.

Det er forbausende få ballader i år, og dessuten ikke særlig mange låter med etnisk preg. Mye er anonymt, men det er så avgjort en del bra innimellom. Se særlig opp for Ungarn, Estland, Irland, Storbritannia og Tyskland, men også Norge, Serbia, Russland, Malta, Azerbaidsjan, Belgia, Sverige og Danmark kan gå gode plasseringer.

SEMIFINALE 1

01 Polen Magdalena Tul Jestem

Polen åpner ballet i år, med en uptempolåt på polsk. Jestem er helt ok, men kanskje litt for anonym til å gjøre særlig inntrykk på noen? Med mindre Magdalena Tul har fabelaktig scenetekke og stemme, så tror jeg denne kommer til å forsvinne uten å sette særlig spor etter seg.

02 Norge Stella Mwangi Haba haba

Jeg er godt fornøyd med at gladsangen til Stella Mwangi representerer Norge i år, og tror det smittende humøret til Stella og danserne hennes sikrer oss finaleplass. Kanskje til og med en god plassering i finalen?

03 Albania Aurela Gaçe Feel the passion

Albania stiller en poplåt med greit trøkk, men jeg er litt usikker på om den har særlig substans. Aurela Gaçe later til å ha bra med stemme og innlevelse, men det er litt vagt hva hun egentlig vil med sangen?

04 Armenia Emmy (Էմմի) Boom boom

Låta til Armenia er litt musikalsk schizofren, versene er streit pop med et ørlite etnopreg, mens refrenget er en slags retrodisco. Ingen av delene treffer meg særlig, men det plager meg ikke heller.

05 Tyrkia Yüksek Sadakat Live it up

Igjen har tyrkiske TRT rett og slett pekt ut et lokalt band til å representere Tyrkia, i år rockegruppa Yüksek Sadakat med den engelskspråklige låta Live it up. Altfor anonymt, og langt fra min greie.

06 Serbia Nina Čaroban

Sekstitallspastisjen til Serbia er et trivelig bekjentskap, og utover at den synges på serbisk, kan jeg for første gang i et serbisk bidrag på mange år ikke spore noe Balkanpreg overhodet.

07 Russland Aleksej Vorob'ëv (Алексей Воробьёв) Get you

Også russisk tv har enkelt og greit pekt ut artist og låt i år. Unge Aleksej har tidligere vunnet X-factor i Russland, og låta er en helt grei uptempo-sak med litt R&B-preg.

08 Sveits Anna Rossinelli In love for a while

Det er ikke noe galt med gitarpopsangen til Anna Rossinelli i og for seg, men den er nok fort glemt.

09 Georgia Eldrine One more day

Låta til Georgia har litt sånn U2-wannabe-preg, og forsøker å være litt mer rocka enn det faktisk er. Ikke så veldig engasjerende, dessverre.

10 Finland Paradise Oskar Da da dam

I fjor hadde Finland årets kanskje mest sjarmerende og samtidig mest etniske bidrag. I år sender de en trivelig, men ganske anonym gitarpoplåt.

11 Malta Glen Vella One life

Malta har endelig skrudd opp tempoet igjen, etter det som føles som en endeløs rekke tomme ballader (strengt tatt er det bare tre år siden sist de sendte en rask låt, men det føles forferdelig mye lengre). One life er en danceaktig sak med bra trøkk, ikke ulikt Albanias låt i fjor. Absolutt spiselig, men ikke forferdelig original.

12 San Marino Senit Stand by

San Marino debuterte i ESC for tre år siden, med en av mine favoritter det året (Miodios Complice). Så forsvant de to år, men nå er lilleputtstaten tilbake igjen med en helt ordinær poplåt.

13 Kroatia Daria Kinzer Celebrate

Kroatiske Daria stiller med den dancepregede Celebrate. Igjen: dette er helt ålreit, men ikke banebrytende.

14 Island Sjonni's Friends Coming home

Islands sang i år har en litt spesiell historie. Melodien er skrevet av Sigurjón «Sjonni» Brink, som døde i januar, før han rakk å være med på å delta i islandsk grand prix. Låta ble derfor framført av seks venner av ham, som vant og skal representere Island i Düsseldorf. Coming home er en grei popsang med litt jazztakter i, men er sånn midt på treet.

15 Ungarn Kati Wolf What about my dreams?

Ungarerne holdt seg borte fra ESC i fjor, men er høyst tilbake igjen i år. Kati Wolf framfører uptempolåta What about my dreams? på mest engelsk og litt ungarsk, og høres ut som noe Céline Dion kunne framført når hun er lei av ballader. Låta har melodi og trøkk, og hvis Kati Wolf synger bra live, så går dette rett til finalen!

16 Portugal Homens Da Luta Luta é alegria

Ingen land har vært med lengre i ESC uten å vinne enn Portugal, som debuterte i 1964. Også i år har de et lett etnisk preg, men låta er ikke særlig engasjerende, og det blir nok ikke finale i Lisboa neste år heller.

17 Litauen Evelina Sašenko (Ewelina Saszenko) C'est ma vie

Årets første egentlige ballade står Litauen for, pompøst framført på engelsk og fransk. Gjesp.

18 Azerbaidsjan Ell & Nikki (Eldar Gasimov & Nigar Jamal) Running scared

Azerbaidsjan pekte først ut artistene Ell og Nikki til å representere landet i en tv-sendt konkurranse, mens den R&B-pregede sangen er skrevet av det samme svenske låtskriverteamet som sto bak bidraget landet sendte til Oslo i fjor, Drip drop (som havnet på en femteplass). Årets prestasjon treffer meg ikke like godt som fjorårets, men dette går nok til finalen.

19 Hellas Loucas Yiorkas & Stereo Mike (Λούκας Γιώρκας & Stereo Mike) Watch my dance

Hellas avslutter årets første semifinale med en i overkant pompøs sak, framført delvis på engelsk og gresk. Seigt, og ganske poengløst.

SEMIFINALE 2

01 Bosnia & Hercegovina Dino Merlin Love in rewind

Årets første ESC-comeback står Bosnia for. Dino Merlin stilte for hjemlandet i finalen i Jerusalem i 1999, og endte på en sjuendeplass. I år er han tilbake med engelskspråklige Love in rewind, som er en ganske trivelig poplåt. Jeg hadde imidlertid vært mye mer fornøyd om han hadde stilt med en skikkelig Balkan-ballade, for eksempel noe à la kjempehiten hans sammen med Ivana Banfić fra 2000, Godinama.

02 Østerrike Nadine Beiler The secret is love

Østerrike har vært borte fra ESC siden 2007, men bestemte seg for å gjøre comeback i juli i fjor og meldte seg på igjen. Årets bidrag er en helt streit ballade av Céline Dion-typen, men det blir nok ingen finale i Wien neste år gitt.

03 Nederland 3JS Never alone

Etter lirekasseschlagerforsøket på nederlandsk i fjor, er Nederland tilbake i det tradisjonelle sporet i år. Helt streit poprock av Kurt Nilsen-typen, men lite å skrive hjem om.

04 Belgia Witloof Bay With love baby

Belgias bidrag i år minner om jazzpopen Matt Bianco og polsk-britiske Basia Trzetrzelewska var moderat populære med på 1980-tallet, og er riktig sjarmerende.

05 Slovakia TWiiNS I'm still alive

Årets første tvillingduo stiller med en engelskspråklig R&B-aktig låt. Sangen er ikke verst, men det spørs om framføringen har det lille ekstra som kan heve den over det helt jevne.

06 Ukraina Mika Newton Angel

I de fleste andre land ville det være en selvfølge at de sendte samme låt og artist til den internasjonale finalen som vant den lokale finalen, men ikke i Ukraina. Dermed kan vi i år sette et lite kryss i taket, siden både årets bidrag og artist i Düsseldorf var de som vant finalen i Kyiv i februar! Nåvel, Angel er helt grei, men det spørs om Mika Newtons innlevelse er nok til å få den i tetskiktet.

07 Moldova Zdob și Zdub So lucky

Da Moldova debuterte i ESC i Kyiv i 2005 havnet de på en andreplass med Zdob și Zdubs Boonika bate toba (Bestemor slår på tromme). Bandet er svære i hele det tidligere Sovjetunionen, og gjør ESC-comeback i år. Låta minner litt om en rocka utgave av britiske Madness, men mangler sjarmen den første grand prix-sangen deres hadde.

08 Sverige Eric Saade Popular

Ingen store musikalske overraskelser fra Sverige i år: Eric Saade stiller med monumental schlagerpop av typen svenske låtskrivere later til å kunne produsere i søvne, «inspirert» av Lili & Sussis Oh mama fra seint 1980-tall og Bodies Without Organs Melodifestivalbidrag Lay your love on me fra 2008 (begge skrevet av Alexander Bard). Dette soundet har definitivt sine fans, særlig blant grand prix-fantaster i vår del av Europa, men kunne vi ikke få noe nytt snart?

09 Kypros Christos Mylordos (Χρίστος Μυλόρδος) San ággelos s’agápisa (Σαν άγγελος σ'αγάπησα)

Kypros er trygt tilbake på bouzouki-sporet i år, ispedd litt rocketakter innimellom. Begrenset nedslagsfelt, tror jeg nok.

10 Bulgaria Poli Genova (Поли Генова) Na inat (На инат)

Bulgarias bidrag er helt grei, radiovennlig poprock, men aldeles uten vinnersjanser.

11 Makedonia Vlatko Ilievski (Влатко Илиевски) Rusinka (Русинка)

Makedonia stiller med Balkan-rock av det mer anmasende slaget. Uff.

12 Israel Dana International (דנה אינטרנשיונל) Ding dong

Årets tredje ESC-comeback har ikke bare deltatt før, men vant i 1998 med Diva. Jeg er stor fan av Dana International og drev en nettside om henne i flere år (http://www.phreak.co.uk/dana), men dessverre: jeg er ikke akkurat overveldet over Ding dong, som hun har skrevet selv. Sangen er trivelig nok, men hun kan mye bedre enn dette, og jeg er jammen ikke sikker på om den klarer å komme seg videre til finalen.

13 Slovenia Maja Keuc No one

Fra Slovenia får vi i år en pompøs R&B-inspirert ballade, som ikke imponerer særlig.

14 Romania Hotel FM Change

Romanias bidrag har et pianoriff som gir et visst preg av seint 1960-tall og tidlig 1970-tall, men det gir ikke låta det særpreget den trenger. Anonymt.

15 Estland Getter Jaani Rockefeller Street

En av mine favoritter i år kommer fra Estland, og er skrevet og produsert av Sven Lõhmus. Han sto bak Urban Symphonys Rändajad, som kom på sjetteplass i 2009, og har også skrevet og produsert tre estiske finalebidrag for Laura Põldvere. De har jeg hatt på repeat i ipoden min til stadighet. Rockefeller Street er en leken og fengende poplåt med lett elektronikadryss, og bør gå til finale!

16 Hviterussland Anastasija Vinnikova (Анастасия Винникова) I love Belarus

Årets eneste lokalpatriotiske bidrag kommer paradoksalt nok fra Hviterussland. I den lokale finalen stilte Anastasija med en discopreget låt kalt Born in Bielorussia med et skikkelig kitsch mannskorparti avslutningsvis, siden ble teksten endret til I am Belarussian, før hele sangen ble erstattet med det endelige bidraget – makkverket I love Belarus. Dessverre får jeg ikke særlig varmere følelser for landet av det rælet her...

17 Latvia Musiqq Angel in disguise

Angel in disguise er trivelig musikalsk, men skjemmes av en tekst som bærer sterkt preg av at forfatteren ikke har engelsk som morsmål: «Kill me with killa kiss / Kill me with tempting lips / Stare me with candy eyes / Love me with luscious thighs / Angel in disguise». Jaja.

18 Danmark A Friend In London New tomorrow

Jeg har sjelden særlig sans for Danmarks bidrag, men årets britpop-inspirerte låt er riktig trivelig. Bør ha bred appell i vår del av Europa, iallfall.

19 Irland Jedward Lipstick

Semifinale 2 avsluttes av årets andre tvillingduo, som kommer fra Irland. Låta er fengende med et skikkelig refreng og en av årets mest umiddelbare, noe som bør sikre irene en høy plassering.

FINALEN

11 Frankrike Amaury Vassili Sognu

Hadde det ikke vært for Frankrikes bidrag, så hadde årets ESC vært aldeles fritt for pompøse kvasiklassiske svisker. Isteden må vi holde ut nok et krampaktig forsøk på å få Helmut Lotti-fans til å se på grand prix.

12 Italia Raphael Gualazzi Madness of love

Årets største grand prix-overraskelse var nok at Italia valgte å delta igjen, etter å ha holdt seg hjemme siden 1997. Italiensk tv har tydeligvis satt som betingelse å være sikret direkte finaleplass for å komme tilbake i ESC-folden, slik at De fire store nå er blitt fem. Nåvel, jeg er litt usikker på om det var noe à la denne jazz-pastisjen de som savnet Italia i grand prix hadde ventet seg.

14 Storbritannia Blue I can

Etter en rekke ganske katastrofale prestasjoner i grand prix-sammenheng, har BBC i år rett og slett pekt ut det gjenforente boybandet Blue til å stille i Düsseldorf med I can, som ikke er helt ulik comebacklåta The flood til Take That fra i fjor i stilen. Dette bør sikre Storbritannia et resultat i tetskiktet i år, og ikke nok en forsmedelig plassering langt nede på lista.

16 Tyskland Lena Meyer-Landrut Taken by a stranger

Tyskerne velger å sende fjorårets artist en gang til, etter sigende for å forsvare seieren, uten å ta inn over seg at det strengt tatt er låtene som konkurrerer i ESC, ikke artistene. Nåja, både Lena og låta har sjarm nok til å gjøre det bra i år også.

22 Spania Lucía Pérez Que me quiten lo bailao - They can't take the fun away from me

Spanias bidrag i år er trivelig pop med lett latinopreg, men har ikke sjanse i havet til å nærme seg seier.

Herzlichen Glückwunsch, Lena und Deutschland!

2010-05-30T14:15:00.009+02:00

Gratulerer med seieren, Lena og Tyskland!

Lena på scenen i Telenor Arena etter Tysklands andre seier i Eurovision Song Contest (foto © EBU)

Det er utrolig moro at Lena Meyer-Landrut seiret med en stødig og sjarmerende framføring av Satellite, og tok seieren til Tyskland for andre gang siden 1956 (forrige gang var i 1982 da Nicole vant med Ein Bißchen Frieden). Samtidig var det nok spredning på poengene til at det forble ganske spennende, selv om det tidlig var tydelig hvilken veg vinden bar i år. Artig!

Showet fra felt K, rad 10, plass 14
Det har vært gøy å være i salen når hele sirkuset gikk av stabelen hjemme i Norge, og finalen var ikke noe unntak. Jeg hadde følge av nevøene mine, Karstein og Asgeir, og selv om vi satt langt bak i salen, så hadde vi ganske god utsikt fra tribunen. (Men vi fikk faktisk ikke med oss at det var en ekstra person på scenen da Spania framførte sitt bidrag, det fikk vi vite på sms fra broren min som så det på tv!) Den siste knappe halvtimen før sending gikk med til å lære flashmob-dansen, som var skikkelig artig å være med på. Hele salen var faktisk med, og det er vel fortjent at NRK får masse lovord for det pauseinnslaget – vel var det flott å ha Cirque de Soleil over seg i salen i Moskva i fjor, men dette viser tydelig at man ikke må leie inn utenlandske sirkus eller mobilisere militærkor og denslags for å lage et bra show!

Utsikten fra plassene våre på felt K, en times tid før showet var i gang

Karstein og Asgeir klare for finale i Telenor Arena

Det eneste minuset med å sitte i salen er og blir at det er vanskelig å følge med på poengutdelingen, så jeg håper tysk tv smeller til med en skikkelig diger poengtavle til oss i salen neste år. Ellers var avviklingen og arrangementet flott, og jeg fikk ikke inntrykk av at det var noe trafikkaos. Vi kom oss veldig greit ut med ekstrabuss fra Oslo sentrum til Fornebu, og hele gangvegen fra Telenor Arena til Lysaker stasjon (vi skulle med toget) sto det frivillige som ikke bare viste rett veg, men som ønsket oss god natt og god tur hjem. Sånn har det vært under hele arrangementet, fra jeg hentet akkreditering hos blide frivillige lørdag for to uker siden (!) til vi var på hjemveg i går – alt har gått knirkefritt, og der det har vært antydning til problemer har de vært løst umiddelbart. Det var moro å for eksempel høre tyskere snakke seg i mellom på bussen om hvor imponert de var over punktlighet og bra organisering!

Norges resultat
En 20. plass til Didrik kom nok ganske overraskende på mange her hjemme, og jeg trodde også vi kom til å gjøre det en del bedre enn det, om ikke annet så på grunnlag av sympatistemmer som arrangørland. Samtidig synes jeg dette er et resultat vi skal ta til etterretning, særlig bør kretsen rundt Per Sundnes tenke seg godt om hvorvidt det er så lurt å så tydelig promotere ett av bidragene i de norske finalene. Jada, det funket bra i fjor (mildt sagt) og med Maria Haukaas Storeng i forfjor, men det gikk riktig dårlig med Guri Schanke i 2007 – og med Didrik i år.

Didrik i aksjon i den norske finalen (foto © Fredrik Arff NRK)

Neste år håper jeg på fortsatt god bredde på låtene i de norske delfinalene, gjerne med sanger som representerer ulike sjangere i norsk musikkliv, og betydelig mindre favorisering som gagner én av deltakerne.

Når det gjelder Didrik, så har han gjort en hederlig innsats. Selv om låta hans på ingen måte traff meg, så tar jeg med meg at folk som har peiling sier det er en sang som er teknisk svært krevende. Det er dessuten begrenset hvor mye rutine en kan vente fra en ung sanger som er midt i utdannelsen sin, og som har hatt lite medie-eksponering før grand prix-sirkuset satte i gang, samme hvor mye sangtalent han har. Nå bør han konsentrere seg om det klassiske. Og vær så snill: Det siste verden trenger flere av er sviskesangere som Helmut Lotti og Andrea Bocelli, sats heller på å gå i fotsporene til Knut Skram!

Resultatlista ellers
Jeg var ingen stor fan av Tyrkias bidrag på scenen, men etter å ha sett tv-bildene etter torsdagens delfinale, skjønner jeg godt at de hadde bred appell og endte på andreplass. Romanias tredjeplass er jeg mer skeptisk til, og tror nok showet var noe viktigere for resultatet enn selve låta. Samtidig er det moro at Ovi fra Bryne var med på å sikre så godt resultat for opprinnelseslandet sitt.

Danmarks innledende to tolvere skremte meg, for en dansk seier med et såpass lite originalt bidrag hadde vært trist, synes jeg. Men jeg får bare avfinne meg med at det traff rundt omkring i Europa. Azerbaidsjan kom ganske høyt med en femteplass, omtrent som forventet, mens Belgias sjetteplass var en uventet, men trivelig overraskelse (men så kom de faktisk best ut i den første delfinalen). Jeg hadde trodd Armenia skulle gjøre det bedre enn en sjuendeplass, kanskje til og med vinne det hele, men sånn gikk det altså ikke. Den greske åttendeplassen er helt grei, og jeg tror i grunnen det var bra for greske nerver at den aldri lå i tetskiktet.

Med hjelp fra naboland havnet Georgia, Ukraina og Russland sånn midt på treet, ikke helt uventet. Det er hyggelig at Frankrike slapp å være i bunnskiktet og havnet på 12. plass med den afrikanske kraft-poplåta si, mens Serbia gjorde det forbausende dårlig med en 13. plass, og hadde gjort det enda dårligere om det ikke hadde vært for gode naboer. Janitsjarpop ble kanskje i mest etniske laget likevel?

Didriks hovedutfordrer fra Israel gjorde det sånn passelig med en 14. plass, mens Spania ikke så ut til å ha innkassert særlig mange sympatistemmer etter forstyrrelsen fra «Jimmy Jump» og endte på 15. Jeg hadde ventet bedre resultat for elektrolåta til Albania enn en 16. plass, mens Bosnia og Portugal skal være sjeleglade for å ha havnet såpass høyt som 17. og 18. Island kom skuffende lavt med en 19. plass, men 1990-tallsdance er nok ikke så voldsomt populært rundt om i Europa lenger.

Både Kypros, Moldova og Irland gjorde det dårligere enn jeg hadde trodd – jeg ville heller hatt Israel, Bosnia og Portugal på 21., 22. og 23. plass enn disse. Men det er en viss rettferdighet i verden: rælet fra Hviterussland og Storbritannia kom helt fortjent nederst på resultatlista!

Øst/vest
I årets finale var det 14 «gamle» land (det vil si som har vært med siden før 1990) og 11 «nye» (som har kommet til etter 1990, inkludert tidligere republikker i Jugoslavia). Hvis vi tar bort de «fire store» og arrangørlandet Norge, som alle er «gamle» land, så gikk det 9 bidrag fra «gamle» land og 11 fra «nye» fra delfinalene, som må sies å være en ganske balansert fordeling.

Fordelingen var ganske balansert på resultatlista for finalen også – halvparten av landene på de ti første plassene var «gamle» og like mange «nye». Tilsvarende gjelder de ti siste plassene – fire «nye» og seks «gamle» er heller ingen voldsom ubalanse.

Fagjuryer, nabolandsstemming og diasporastemming
I år var det lagt opp til at halvparten av resultatet skulle avgjøres av fagjuryer, og resten på bakgrunn av telefon- og sms-stemmer fra tv-publikum. (Merk at fagjuryene avgjør hele resultatet i land hvor det har vært problemer med telefonstemming, men foreløpig har det ikke blitt kunngjort at det gjelder noen av resultatene for i år.) Ennå har ikke EBU publisert resultater som er splittet opp på fagjuryer og telefonstemmer, og det blir interessant å lese de tallene, hvis de i det hele tatt blir offentliggjort.

Men like fullt kan det virke som om det har gitt et visst utslag, iallfall på diasporastemming – konseptet hvor folk med utenlandsk opprinnelse stemmer på opprinnelseslandet sitt der de bor rundt om i Europa, nærmest uavhengig av kvaliteten på bidraget. Nå er det ikke alle utvandrere som driver med dette, skandinaver bosatt i Spania har ikke sett ut til å påvirke poengene fra Spania i nevneverdig grad, og Polen har faktisk fått stadig lavere poengsummer jo flere polakker som har emigrert til andre land i Europa!

Stjerneeksemplene på land som har bra utbytte av diasporastemmer er Tyrkia, Armenia, Bosnia Hercegovina, Albania og Russland. Tyrkia gjorde det bra i år, men fikk faktisk ikke 12 av Tyskland, selv om de fikk av Frankrike. Armenia fikk lavere poeng fra Belgia og Frankrike enn vanlig, og Bosnia fikk faktisk ingen poeng av Norge i det hele tatt i år til en forandring.

Nabolandsstemmingen er derimot fremdeles et solid faktum, men det har den vært siden tidenes grand prix-morgen – det var derfor ikke å forvente at gi fagjuryene mer innflytelse ville bøte på det. Dermed byttet Kypros og Hellas tolvere som vanlig, Russland fikk 12 av Hviterussland og 10 av Ukraina, Armenia ga 12 til Georgia og fikk 10 tilbake, Serbia fikk 35 av de 72 poengene sine fra andre eks-jugoslaviske republikker, Bosnia fikk alle poengene sine bortsett fra en femmer enten fra andre eks-jugoslaviske republikker eller fra land med stor muslimsk befolkning, og så videre. Ja, og bare så det er sagt: Danmark fikk ganske høye poengsummer fra hele Norden (12 fra Island, 8 fra Norge og Sverige og 2 fra Finland).

Delfinalene: Både Finland og Sverige var på nippet til å gå til finale
Det var virkelig synd å se at både Finland og Sverige nesten gikk til finale, begge havnet på 11. plass i hver sin delfinale. Jeg skulle gjerne sett begge land i finalen i går, og liker begge bidragene godt. Jeg synes heller ikke at de har så stor grunn til å gå i seg selv etter dette – begge land sendte bidrag som har bred oppslutning blant lokalt tv-publikum. Og det er da noe av hovedpoenget med hele grand prix – å bruke konkurransen til å dele popmusikk som er genuint populær i hjemlandet med resten av Europa?

Her finner du alle tabellene med årets poeng fordelt på de ulike giverlandene:
Delfinale 1 :: Delfinale 2 :: Finalen

Hovedfinalen – første kostymeprøve (28.05.2010 14:30)

2010-05-28T20:16:00.004+02:00

Denne kostymeprøven var jeg tilbake i salen igjen, i følge med Dag Endsjø, som har ansvaret for å ha grand prix-korrumpert meg i 1998, da han tok meg med på mitt første vårtreff i grand prix-klubben. Han var dessuten eminent reisefølge på mine tre første internasjonale finaler, i Stockholm (2000), Istanbul (2004) og Kyiv (2005).

Dag Endsjø og undertegnede, klare for kostymeprøve

Finaleshowet åpner med en intro som inneholder en kortversjon av Fairytale. Alexander Rybak har uttalt at han er misfornøyd med at han ikke får synge hele sangen sin, men klarte å skjule det på prøvene i dag, som godt er. Ikke lenge etter var vi i gang med den første kostymeprøven, på ca. sjette rad, på artistenes høyre side. Alt er dermed sett sidelengs. Her er en gjennomgang, inkludert anbefalinger for tissepauser:

Foto © Alain Douit (EBU)

01 Azerbaidsjan Safura (Səfurə Əlizadə) Drip drop
Den etter sigende dyre koreografen har levert mye koreografi for pengene, i overkant mye, synes jeg faktisk. Ellers er det veldig bra. Stemmen til Safura bærer mye bedre enn jeg fryktet da jeg hørte plateversjonen, og hun synger med mer innlevelse enn på tidligere prøver. Dette blir topp ti!

Foto © Indrek Galetin (EBU)

02 Spania Daniel Diges Algo pequeñito
Dette var aller første gang jeg har sett de fem bidragene som går rett til finalen på scenen (siden jeg var i konfirmasjon sist helg og derfor hadde pause fra sceneprøvene), og dermed mitt første møte med Spanias bidrag. Kostymer og koreografi bringer tankene hen til et viktoriansk barnerom, og minner meg om skrekkfilmer (men jeg har litt rare konnotasjoner av og til). Det er imidlertid forfriskende med en sang i valsetakt fra Spania, som avveksling fra latinopopen de har sendt i år etter år. Forresten, burde ikke koristen også vært utkledd til tinnsoldat eller noe?

Foto © Giel Domen (EBU)

03 Norge Didrik Solli-Tangen My heart is yours
Dere som har fulgt med på denne bloggen vet at jeg ikke akkurat nibanket ræva i taket av glede da svisken til Didrik vant den norske grand prix-finalen i Spektrum i vinter. Men i dag var Didrik riktig god, med sober framføring, god sang og et bedre arrangement enn jeg synes å huske fra den norske finalen. Dette kan gå veldig bra!

Foto © Giel Domen (EBU)

04 Moldova SunStroke Project & Olia Tira Run away
Gruppa som står bak dette (minus den kvinnelige vokalisten Olia Tira) er et prosjekt, og prosjektet deres har vært å kombinere det klassiske instrumentet fiolin med det moderne instrumentet saksofon. Alt man lærer på pressekonferanser! På plate er dette ok, men på scenen er det litt bleikt og plastikkpreget. Dette blir nok en plassering i annen halvdel av resultatlista, er jeg redd.

Foto © Alain Douit (EBU)

05 Kypros Jon Lilygreen & The Islanders Life looks better in spring
Dette er en trivelig låt som ikke er egnet til å støte noen, men jeg har problemer med å huske den mellom hver gang jeg hører den, så jeg ser ikke helt at den kan mobilisere den helt store entusiasmen heller. Og selv om Jon Lilygreen visstnok er dypt sjenert, så kan han vel titte inn i kamera av og til?

Foto © Alain Douit (EBU)

06 Bosnia & Hercegovina Vukašin Brajić Thunder and lightning
Dette er traurige greier. Men siden Vukašin er kjempekjent i hele eks-Jugoslavia etter å ha deltatt i en felles Idol-variant, så blir det langt fra en sisteplass. Vi andre kan tisse så lenge.

Foto © Giel Domen (EBU)

07 Belgia Tom Dice Me and my guitar
Det er veldig trivelig at belgierne har gått videre til finale med denne radiolåta. Den har nok særlig appell i Vest-Europa, men treffer kanskje enda bredere? Jeg tror den kan sanke stemmer fra folk som hevder de ikke liker «grand prix-musikk», men likevel ser på og stemmer.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

08 Serbia Milan Stanković Ovo je Balkan
Her kommer kveldens humørbombe, gla'janitsjar signert Goran Bregović (som blant annet har skrevet filmmusikk til mange av filmene til Emir Kusturica). Vokalist Milan Stanković har årets mest omtalte frisyre, iallfall i grand prix-sammenheng, og selv om dette helt klart er å regne som etnisk, så tror jeg den når høyt på resultatlista.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

09 Hviterussland 3+2 feat. Robert Wells Butterflies
Jo mer jeg hører og ser denne, jo mer irritert blir jeg. Det perfekte lydsporet til å forsøke å ta livet av seg med en overdose suketter.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

10 Irland Niamh Kavanagh It's for you
Balladefeltet i årets finale er tett, og den irske er ikke den verste, men nyskapende er det i sannhet ikke. Det er litt som om grand prix-tida har stått stille siden Niamh Kavanagh deltok sist (og vant) i 1993. Forresten, det kan være at hun har hørt lydsporet til Titanic i mellomtida. Kanskje.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

11 Hellas Giórgos Alkaíos & Friends (Γιώργος Αλκαίος & Friends) Opa
Opp og hoppe, Opa! Giórgos gjør seg bedre forfra enn fra sida, som mange av oss over 40. Men jeg skal ikke klage, det er forfriskende innimellom alle balladene: rytme, pyro og moro for stor og liten!

Foto © Namra Saleem (NRK)

12 Storbritannia Josh Dubovie That sounds good to me
Da en venninne av meg (som skal få være anonym) sa til Josh Dubovie at hun likte sangen hans, svarte han «Do you really think so?» Det sier ikke så rent lite. Teamet som har skrevet og produsert dette rælet sto i sin tid bak Kylies gjennombrudds-hit I should be so lucky, i tillegg til Rick Astleys Never gonna give you up, Jason Donovans Nothing can divide us, osv. etc. osv. Denne låta hadde imidlertid knapt fått plass på en B-side med Mandy Smith på slutten av 1980-tallet, men nå er det altså bra nok til å representere Storbritannia i grand prix. Stock & Waterman var bedre da de laget Kypros' bidrag i 1984 sammen med Aitken!

Foto © Giel Domen (EBU)

13 Georgia Sofia Nizharadze (სოფო ნიჟარაძე) Shine
Georgia står for kveldens andre «norske» bidrag, siden Hanne Sørvaag ikke bare har vært med å skrive Norges sang, men også denne. Det er og blir for mye styr på scenen for en ballade, men jeg må innrømme at jeg iallfall har sluttet å mislike sangen. (NB! Årsaken er ikke Georgias massive reklamekampanje rundt omkring i Oslo!)

Foto © Alain Douit (EBU)

14 Tyrkia maNga We could be the same
Denne poprocklåta er ganske småenerverende synes jeg, men den har åpenbart sine fans – den gikk jo tross alt videre. Stemte de på sangen eller på Robocop-danserinnen? Det er godt hun har fått låne sveisebrillene til danske N'evergreen, så hun ikke får gnister i øynene av alle pyroeffektene.

Foto © Giel Domen (EBU)

15 Albania Juliana Pasha It's all about you
Selv om denne dancelåta er en av mine favoritter i år, så tror jeg den kom til finale primært fordi albanske utvandrere rundt om i Europa har latt kontantkortene sine gå varme. Her blir det interessant å se om det er store forskjeller mellom telefonstemmene og fagjurystemmene.

Foto © Alain Douit (EBU)

16 Island Hera Björk Þórhallsdóttir Je ne sais quoi
I likhet med forrige startnummer har Islands bidrag i år et umiskjennelig preg av 1990-tallet. Sangen hadde hatt godt av mye mer bevegelse på scenen, men Hera synger iallfall med skikkelig trøkk.

Foto © Giel Domen (EBU)

17 Ukraina Al'oša (Альоша) Sweet people
Se på meg, jeg har en mystisk svart hette på hodet! Se, nå tar jeg den av! Se, nå skal jeg få alle verdens statsledere til å redde miljøet mens jeg spiller in musikkvideo i Tsjernobyl! Argh...

Foto © Alain Douit (EBU)

18 Frankrike Jessy Matador Allez! Ola! Olé!
Afrikansk futt og fart! Franskmennene slår to fluer i én smekk, og sender samme låt til internasjonalt grand prix som de bruker som sang i fotball-VM i Sør-Afrika. Musikalsk er dette et typisk eksempel på musikksjangeren coupé-décalé som oppsto blant innvandrere fra Elfenbenskysten bosatt i Frankrike, men som er populær over store deler av Afrika – ikke minst Den demokratiske republikken Kongo, hvor sangeren Jessy Matador er født.

Foto © Alain Douit (EBU)

19 Romania Paula Seling & Ovi Playing with fire
Her skal ingen få glemme at sangen handler om å leke med ilden. En kan fristes til å spekulere i at norsk-rumenske Ovi, som har skrevet låta, har skaffet seg en hemmelig sponsoravtale med en gass-leverandør eller to. Jeg er lei Romanias bidrag, men de fleste tv-seerne ser den nok for første gang, og ofrer gjerne en telefonstemme eller to på pyroeffektene.

Foto © Alain Douit (EBU)

20 Russland Peter Nalič & Friends (Музыкальный коллектив Петра Налича) Lost and forgotten
Jeg har møtt folk som hardnakket hevder at dette er pur parodi og komedie, men jeg sannelig ikke sikker selv, og holder muligheten åpen for at det er en mystisk kombinasjon av inderlig og underlig. Ikke gå glipp av den!

Foto © Indrek Galetin (EBU)

21 Armenia Eva Rivas (Եվա Րիվաս) Apricot stone
Denne sangen er et direkte frieri til eksilarmenere over hele Europa med sitt tema om lengsel til det opprinnelig, men har nok bred appell ellers også. Låta kan finne på å vinne hele gildet, og jeg tror iallfall det blir en plassering blant de fem beste!

Foto © Giel Domen (EBU)

22 Tyskland Lena Meyer-Landrut Satellite
Lena har visst slitt litt med å treffe tonene på prøvene, men dette var riktig bra. Bare hun nå holder nervene på avstand, så tror jeg Tyskland kan håpe på et bedre resultat enn de har hatt de siste åra.

Foto © Alain Douit (EBU)

23 Portugal Filipa Azevedo Há dias assim
Jeg kan meddele at dette er akkurat like kjedelig fra siden som det er forfra. Vil dere tisse før pauseinnslagene, så gjør det nå.

Foto © Giel Domen (EBU)

24 Israel Harel Ska'at (הראל סקעת) Milim (מילים)
Her kommer Didriks kanskje klareste konkurrent. At Harel har stemme, er det ingen tvil om, men jeg klarer ikke å mobilisere noe entusiasme overhodet for denne vokalonanien.

Foto © Giel Domen (EBU)

25 Danmark Chanée & N'evergreen In a moment like this
Jeg er stygt redd for at dette halvplagiatet kan gjøre det veldig bra, siden sangen har så mange gjenkjennelige elementer. Selv synes jeg det er så likegyldig og kjedelig at det blir irriterende.

...jeg gikk fra salen da alle de 25 sangene var framført, så resten av showet blir like mye av en overraskelse for meg som for alle som ikke var på prøvene. Kommer tilbake seinere med et forsøk på tips til endelig resultatliste. (Jada, jeg tar feil hver gang, men hiver meg nå uti det likkavæl...)

Svenskesjokket!

2010-05-28T11:23:00.003+02:00

For første gang i verdenshistorien uteblir Sverige ufrivillig fra en internasjonal grand prix-finale, noe som har gått enda mer inn på svenskene enn da Martin Stenmarks 20. plass i Kyiv i 2005 gjorde at Carola måtte kvalifisere seg i delfinale til hovedfinalen i Aten året etter. Tabloidavisene Aftonbladet og Expressen har tatt fram de fete typene, og selvransakelsen er allerede i gang øst for Kjølen. Så nå er spørsmålet, hvordan organiserer man gruppeterapi for drøyt ni millioner mennesker?

Heldigvis er det ingen som klandrer Anna Bergendahl for dette. Jeg synes hun gjorde en flott framføring av This is my life, og jeg kan ikke fatte og begripe at den ikke gikk videre til finalen – ikke bare hadde den fortjent det, men den burde fått en bra plassering i finalen også. Dette var bare trist.

Aftonbladets nettside (utsnitt), 28. mai 2010 rundt 11

Expressens nettside (utsnitt), 28. mai 2010 rundt 11

De andre finaletipsene mine
Jeg er glad jeg tok litt mer forbehold med tipsene mine i går enn på tirsdag, for her hadde jeg enda mindre teft enn sist. Bare fem av de ti jeg tippet skulle gå videre gjorde faktisk det, noe som strengt tatt betyr at jeg tippet feil plassering for ti av sytten bidrag. Urg.

Jeg tippet riktig hva angår Armenia, Azerbaidsjan, Georgia, Israel og Kypros. Armenia kan godt vinne hele gildet, og også Azerbaidsjan gjorde en rimelig god figur. Kypros var trivelig, og det er hyggelig at de kom til finale. Georgia og Israels ballader hadde appell, som ventet.

Det er synd at verken Kroatia eller Sveits gikk videre, og litt synd med Bulgaria og Litauen. Konsensusen på pressesenteret om at den andre delfinalen holdt høyere nivå enn den første ser ut til å ha noe for seg, for når en ser på at Bosnia og Portugal gikk videre i første delfinale, mens bedre låter som Kroatias og Sveits' ikke nådde opp i den andre.

Så til de som overrasket meg med å komme til finalen. Jeg synes det er en skjebnens ironi at Sverige ikke får finaleplass når danskenes svensk-skrevne bidrag får det, og enda verre blir det når In a moment like this også er en skikkelig middelmådig låt som «låner» det lille den har av kvaliteter. Jeg unner danskene finaleplass, men ikke med dette her. Det samme gjelder i grunnen Ukraina.

Danske Ekstra Bladet var mer opptatt av at svenskene gikk glipp av finaleplass enn av at Danmark sikret seg sin, nettsiden (utsnitt) 28. mai 2010 rundt 11

Irlands Niamh Kavanagh lot faktisk være å ta den ekstra utfordrende tonen helt i slutten av sangen sin, og dermed unngikk hun feilskjæret hun har gjort på flere prøver – og leverte på en måte som viste at det fremdeles er mange med sans for irsk-klingende ballader der ute. Jeg er rimelig sikker på at hun har fått mange britiske og skandinaviske stemmer.

Tyrkia og Romania var helt på det jevne, men jeg tilskriver finaleplassene deres til effektmakeri mer enn gode låter.

De eneste jeg tippet riktig på at ikke ville gå videre var Nederland og Slovenia, men da kan jeg iallfall konkludere at det er en viss rettferdighet i verden!

Ellers er jeg veldig spent på å se stemmene for begge semifinalene når de blir kunngjort søndag en gang, særlig for å se om det er store forskjeller mellom telefonstemmene og fagjuryene. Det nye systemet med halvparten av stemmene fra henholdsvis tv-seere og fagfolk ser ut til å ha gjort konkurransen mindre forutsigbar, om ikke annet!

Hvem går videre til finalen fra andre delfinale?

2010-05-27T14:44:00.004+02:00

Jeg tar til etterretning at bare to av mine fire «sikre» gikk videre til finalen på tirsdag, og skal derfor være mindre skråsikker i dag. Dessuten er det visst opplest og vedtatt at det er flere sterke bidrag i andre delfinale enn det var i den første. Dét er ikke jeg helt enig i, siden jeg synes andre delfinale har for mange traurige ballader, men det er det ingen som vil høre på. Nåvel, jeg skal være mindre kategorisk i dag, som en delvis erkjennelse av at jeg var litt på jordet med de «sikre» på tirsdag og fordi jeg ikke skjønner meg på balladeræl. Her er mine tips for kveldens resultat:

Som dere ser er Litauens InCulto opptatt av å synes i trafikken

Sannsynligvis går disse ti til finalen: Armenia / Azerbaidsjan / Bulgaria/ Georgia / Israel / Kroatia / Kypros / Litauen / Sveits / Sverige
Jeg føler meg mest sikker på at Armenia, Azerbaidsjan, Kroatia, Litauen og Sverige går videre, siden alle fire ikke har noen direkte konkurrenter sjangermessig. Jeg er mer usikker på henholdsvis Bulgaria og Sveits og på Georgia og Israel, siden disse parene til en viss grad konkurrerer om de samme stemmene. Kypros blir en outsider, men både Danmark, Irland, Nederland, Norge og Storbritannia skal stemme i kveld, og jeg tror den vil nå høyt der.

Tross Al'ošas miljøengasjement, et hyperaktivt pr-byrå og video tatt opp i Tsjernobyl – i år blir nok første år noengang at Ukraina ikke går til finale

Disse sju går sannsynligvis ikke til finalen: Danmark / Irland / Nederland / Romania / Slovenia / Tyrkia / Ukraina
Jeg tror både Nederland og Slovenia har lite appell utover de aller nærmeste nabolandene. Romanias sang vil antakelig tape stemmer til Bulgaria og Sveits, som er sterkere innenfor noenlunde samme sjanger. Danmark og Tyrkias bidrag er for pregløse til å nå opp, og Ukrainas sang er for masete.

Så får vi se om jeg klarer flere enn 7 av 10 i kveld!

ps Tissepauseanbefalinger har jeg rent glemt. For meg er Georgia og Israel greie pauser, men de av dere som liker pompøse ballader vil nok ha dem med dere. Nederland, Slovenia og Ukraina er interessante i all sin gru, og Tyrkias Robocop-dame er også et blikkfang. Det kan dessuten være interessant å få med seg om Irland Niamh Kavanagh (vinneren fra 1993) faktisk treffer tonen helt til siste slutt – det har hun forbausende nok ikke gjort på alle prøvene. Så dere blir nødt til å holde dere, hehe. Nåja, det er færre sanger med enn i fjor, så vi overlever nok. ds

Andre delfinale – første kostymeprøve (26.05.2010 15:00)

2010-05-26T20:48:00.018+02:00

Jeg fikk ikke med meg innledningen til første kostymeprøve før andre delfinale, og går rett på gjennomgangen av bidragene slik de framsto på tv-skjermen i pressesenteret:

Foto © Giel Domen (EBU)

01 Litauen InCulto Eastern European funk
Ganske småmorsomt show, med selvironisk parodi på østeuropeeres mangel på rytme. Pass på på slutten, da rives de rutete buksene av og avslører de vakreste paljett-truser!

Foto © Indrek Galetin (EBU)

02 Armenia Eva Rivas (Եվա Րիվաս) Apricot stone
Eva Rivas har årets største hår, og er kanskje den høyeste kvinnen med i år. Delegasjonen har slept med seg verdens kanskje største aprikosstein, og det skader heller ikke at sangen både har litt fart og et trivelig refreng. I tillegg finnes det mange eksilarmenere rundt omkring, så her blir det nok finaleplass.

Foto © Giel Domen (EBU)

03 Israel Harel Ska'at (הראל סקעת) Milim (מילים)
Harel Ska'at synger med innlevelse, men dette er vokalonani med minimal substans – dessverre traff han ikke absolutt alle tonene heller (jaja, det var jo prøve). Dette blir litt småkjedelig, men for alt jeg vet, kan det være alle balladefansene der ute faller pladask. Det gjorde imidlertid ikke jeg. Det er på ingen måte sikkert at Palestinakomiteen trenger å oppfordre til boikott for at denne ikke skal havne i finale.

Foto © Giel Domen (EBU)

04 Danmark Chanée & N'evergreen In a moment like this
Én ting er danskenes (les: Sveriges schlager-prins Thomas G:sons) ganske skamløse «lån» av takter fra The Police, verre er det at gnistene ikke akkurat flyr mellom Chanée og N'evergreen. Som jeg har sagt tidligere, det skal mer til enn å være i samme rom for å framstå som en duo.

Foto © Giel Domen (EBU)

05 Sveits Michael von der Heide Il pleut de l'or
Det er bra med trøkk i plateversjonen av Il pleut de l'or, men jeg synes det blir litt tynt på scenen. Her må det mer entusiasme til som kan løfte sangen videre til finale.

Foto © Giel Domen (EBU)

06 Sverige Anna Bergendahl This is my life
Jeg er helt betatt av denne sangen, og synes Anna Bergendahl gjør en strålende framføring. Imidlertid er det en hel del fans og andre på pressesenteret som ikke er like fjetret som meg, men det må da bli finaleplass på Sverige i år likevel?

Foto © Alain Douit (EBU)

07 Azerbaidsjan Safura (Səfurə Əlizadə) Drip drop
For noen uker siden ble det kunngjort at Azerbaidsjansk tv hadde brukt ganske mye oljepenger på en kjent koreograf, for ingenting skulle overlates til tilfeldighetene når Safura skal i ilden. Også får vi dette? Poengløs tråkking opp og ned trapper, og mye lissom-dramatiske bevegelser fra Safura. Men hva hjelper det, for på prøven så hun ut som hun kjedet seg litt. Sangstemmen hennes er bedre enn fryktet, men her må det mer innlevelse til for å tro at hun faktisk mener det hun synger.

Foto © Giel Domen (EBU)

08 Ukraina Al'oša (Альоша) Sweet people
Mye skrik og lite ull, men det er for miljøet, så da så. Dette er tydeligvis kvelden for stor innlevelse i klisjeer. Ukrainas delegasjon sender ut nok pressemateriale om Al'ošas miljøengasjement til å fylle hele bloggen min, antakelig for å kompensere for at de måtte finne en sang i all hast. Vinnersangen de pekte ut viste seg nemlig å ha vært utgitt på plate allerede, og de var allerede på overtid etter å ha vraket den første artisten som ble pekt ut. Så endte de – og vi – altså opp med disse greiene her. Huff.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

09 Nederland Sieneke Ik ben verliefd (sha-la-lie)
Fra vondt til verre. Syntetisk lirekasse, shalalieshalala og en sang skrevet av han som bærer ansvaret for smurfesangen. Stakkars Sieneke, som skal ha dette på den musikalske CVen sin resten av sitt profesjonelle liv. På den annen side, Fugledansen ble jo umåtelig populær...

Foto © Alain Douit (EBU)

10 Romania Paula Seling & Ovi Playing with fire
Kveldens andre duo har jobbet med samspillet siden de første prøvene, og er nå henvendt til hverandre mens de synger, og ikke til kamera. Men fremdeles synes jeg stemmene deres passer dårlig sammen, og låta er litt masete.

Foto © Giel Domen (EBU)

11 Slovenia Ansambel Žlindra & Kalamari Narodnozabavni rock
Hvem i all verden syntes det var en god idé å mikse rock med polka? Dette høres ut som en sang som forsøker å være en 3-4 sanger i én, og det på tre minutter. Resultat: Det får de tre minuttene til å virke for-feeeeeer-de-lig lange.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

12 Irland Niamh Kavanagh It's for you
Årets eneste tidligere vinner, Niamh Kavanagh (1993), stiller med en ballade som ligner ganske mye på dem Irland har stilt med i årevis. Framføringen er grei, men jeg lurer på om dette har samme appellen som det hadde da Irland vant år etter år tidlig på 1990-tallet. Meg griper det iallfall ikke.

Foto © Giel Domen (EBU)

13 Bulgaria Miro (Миро) Angel si ti (Ангел си ти)
Jo mer jeg ser Miro, jo mer tenker jeg at han må ha falt i gryta med sentralstimulerende midler en gang i barndommen, her er det mye virketrang og energi. Det er fart i sangen hans, og sceneshowet også for den del, så dette går nok til finalen.

Foto © Alain Douit (EBU)

14 Kypros Jon Lilygreen & The Islanders Life looks better in spring
Waliserensemblet fra Kypros, hvori opptatt sunnmørske Sylvia Strand, leverer trivelig popmusikk og har det bra på scenen. Likevel – selv om jeg har hørt sangen en del ganger etterhvert, klarer jeg ikke huske den. Ikke noe udelt pluss i grand prix-sammenheng, dessverre.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

15 Kroatia Feminnem Lako je sve
Feminnem kom på en 14. plass i Kyiv i 2005 med Call me, men i år er jeg ganske sikker på at det går bedre. Årets bidrag, denne gang som representanter for Kroatia, er årets mest klassiske Balkan-ballade, og er passe melodramatisk. Bør gå til finale, og komme blant de beste ti der.

Foto © Giel Domen (EBU)

16 Georgia Sofia Nizharadze (სოფო ნიჟარაძე) Shine
Til min store forundring har georgierne penger til overs på markedsføringsbudsjettet sitt, selv etter å ha leid Operaen til å holde fest i sist lørdag. De har også reklameplakater for det delvis norsk-skrevne bidraget sitt rundt omkring (inkludert under trafikkmaskinen på Grønland, av alle steder), og jeg har sett biler i Oslo-trafikken med reklame for Shine under vindusviskerne. Dessverre tror jeg dette er ganske bortkastet, siden balladen er av typen det går titusen på dusinet av i Céline Dion-land.

Foto © Alain Douit (EBU)

17 Tyrkia maNga We could be the same
Siste bidrag ut er Tyrkias, og selv om det er litt fart i det, så er det ganske pregløst. Det har de imidlertid løst med pyroeffekter og ved å kle ut en kvinnelig danser i Robocop-kostyme, slik at vi ikke skal legge merke til at låta i grunnen er ganske kjedelig.

Etter første delfinale

2010-05-26T01:06:00.003+02:00

Som vanlig var jeg litt i utakt med tv-publikummet ute i Europa, og klarte ikke tippe flere enn 7 av de 10 bidragene som gikk videre i den første delfinalen. Jeg fikk rett hva angikk Albania, Belgia, Hellas, Hviterussland, Island, Russland og Serbia, men to av de jeg var sikre at skulle gå videre – Finland og Malta – ble parkert, i likhet med en av favorittene mine, Slovakia. Der var jeg imidlertid mer usikker. Jeg synes det er særlig trist at ikke Finland gikk videre. At Moldova, Bosnia og Portugal går videre synes jeg er ganske ubegripelig, men jeg synes iallfall det er hyggelig for Portugal, selv om jeg mener det ikke er fortjent.

Det er vanskelig å se noen klare tendenser her, men det kan virke som om tv-publikum i de stemmeberettigede landene hadde mer sans for låter med litt fart og energi i siden slike sanger er i flertall blant de som gikk videre, mens Maltas ballade i Céline Dion-sporet ikke nådde opp. Uansett er det fremdeles like umulig å spå noen klar vinner i hovedfinalen etter dette.

Til hamingju Ísland! Hera Björk Þórhallsdóttir går videre til hovedfinalen

Ellers var det en litt blandet fornøyelse å sitte i salen. Scenen er altfor lav, og salen er veldig stor – dermed er det ikke altfor mye å se når man sitter på bakkeplan. Sant å si er jeg glad for at jeg har tribuneplasser på hovedfinalen lørdag, selv om det er laaaaangt fram til scenen fra feltet jeg sitter på. Det var også trist å se salen mindre enn halvfull, så lite folk har jeg ikke sett på noen delfinale – og jeg har vært på alle sammen siden systemet ble innført i Istanbul i 2004. Her burde billettprisene vært lavere, eller NRK burde vurdert å invitere inn skoleklasser eller noe for å fylle opp salen.

Men mye var bra! TV-bildene så flotte ut fra monitorene, og programlederne gjorde en utmerket jobb. Alt det praktiske gikk dessuten på skinner: Transport ut til Fornebu gikk veldig effektivt, og det gikk ganske fort å komme gjennom billett- og sikkerhetskontroll. Vel skal 2-3 ganger så mange gjennom systemet på lørdag, men dette ser lovende ut.

Og i morgen er det kostymeprøver for andre delfinale, jeg blogger om inntrykkene fra den første i morgen ettermiddag.

Hvem går videre til finalen fra første delfinale?

2010-05-25T17:28:00.007+02:00

Etter litt tankevirksomhet basert på gårsdagens første kostymeprøve, har jeg kommet fram til at jeg tror kveldens resultat blir som følger:

Finlands Kuunkaiskaajat har gode sjanser i kveldens første delfinale

Sikre finalister: Finland / Hviterussland / Malta / Serbia
Disse fire framfører låtene sine med trygghet, og alle fire har gjennomførte sceneshow som gjør seg godt på tv. Særlig Hviterussland og Maltas bidrag er i sjangere som har bred appell, mens Finland og Serbia har humør og trøkk som burde få gjennomslag, tross et etnisk lydbilde og tekst på finsk og serbisk.

Giórgos & co fra Hellas går nok også videre

Sannsynligvis finalister: Albania / Belgia / Hellas / Island / Russland / Slovakia
Belgia har en outsider-fordel sjangermessig, sammen med Russland. Albanias bidrag har trøkk, men landet har også en stor emigrantbefolkning med stor lojalitet som antakelig har hamstret kontantkort i forkant av kvelden. Hellas har et bra show og et gjenkjennelig sound som har bred appell, selv om låta vanskelig kan kalles banebrytende. Island og Slovakia er jeg mer usikre på, men holder høyere nivå enn landene jeg har plassert nederst på lista (med unntak for Estland).

...mens Estlands artister i Malcolm Lincoln antakelig bør belage seg på å se finalen fra salen

Antakelig ikke finalister: Bosnia Hercegovina / Estland / Latvia / Makedonia / Moldova / Polen / Portugal
Bosnia og Makedonia leverer kjedelig Balkan-rock. Portugals bidrag er altfor anonymt, og Polens sang har bare gode tilløp. Latvias artist sliter på scenen. Estland liker jeg virkelig godt, men jeg tror den er for spesielt interesserte, og dem er det ikke så altfor mange av i grand prix-land.

En gang før 23 i kveld er resultatet klart. Kos dere med første delfinale!

Første delfinale – første kostymeprøve (24.05.2010 15:00)

2010-05-24T21:22:00.027+02:00

Det var med mye forventning jeg benket meg i salen i dag før årets første kostymeprøve, endelig er vi i gang for alvor!

Odd-Geir Gundersen og jeg, minutter før kostymeprøven var i gang

Alt var bra, bortsett fra én ting – men det er en ganske alvorlig ting: Fra plassene våre i salen, på felt 10 i salen, hadde vi en drøss fotografer og tv-kameraer foran oss, og dermed så vi absolutt ingenting av hva som skjedde på scenen. Nå kommer det ikke til å stå fotografer og kameraer der under direktesendingene, men det kommer garantert til å være tilskuere som vifter med flagg og andre effekter. Dermed er jeg stygt redd for at det vil være vanskelig å få med seg særlig mye av det som skjer på scenen. Og dette på plassene som er desidert dyrest, til 1600 kroner billetten på hovedfinalen og 600 på delfinalene! Personlig er jeg veldig lettet over at jeg har billett på felt K under hovedfinalen – selv om det er langt unna scenen, så sitter vi iallfall høyt nok til at vi faktisk ser den.

Veggen av fotografer og tv-kameraer, scenen ute av syne bak dem...

På slaget 15 var vi i gang, med en flott intro hvor boblene fra årets logo var gjennomgangstema. De tre programlederne var upåklagelige, og særlig er det bra at Nadia Hasnaoui faktisk snakker fransk, og ikke bare har pugget frenetisk replikker på fransk uten å forstå dem, slik vi har sett i mange tidligere finaler. De korte innslagene som blir vist i land som ikke har reklamepauser, lover godt. I det hele tatt er Nadia Hasnaoui, Haddy Jatou N'jie og Erik Solbakken i god form, og er en strålende programledertrio.

De såkalte postkortene er mer eller mindre historie, og er erstattet av filmsnutter av folk som danser foran landemerker i de respektive landene. Jeg er helt enig med Jostein Pedersen, som blogger at «Det kan da umulig være verdt arbeidet og pengene, de maks 10 sekundene de varer?» Men det er moro at de viser artistene som gjør seg klare på scenen, visstnok for første gang siden 1978.

Det er noen nye regler for stemmegivning i år. Når det gjelder telefonstemmene, så er det satt et tak på 20 stemmer fra hvert telefonnummer. Nytt av året er det at en kan stemme mens låtene blir framført og 15 minutter etter at alle er ferdige på scenen. Telefonstemmer teller imidlertid bare halvparten i år, mens den andre halvparten avgjøres av hvert lands fagjury. Fagjuryen baserer sine stemmer på framføringa i andre kostymeprøve, som avholdes kvelden før de respektive delfinalene og hovedfinalen går av stabelen. Altså er det viktig for artistene å gjøre en god jobb også på andre kostymeprøve, det nytter ikke å spare seg til direktesendinga! For dere vil lese mer om detaljene rundt stemmegivning og slikt, se informasjon fra EBU: The voting og The voting: How does it work?

Så var det gjennomgangen av bidragene i første delfinale, slik de framsto på første kostymeprøve:

Foto © Giel Domen (EBU)

01 Moldova SunStroke Project & Olia Tira Run away
Dancelåta til Moldova passer bra som førstemann ut siden den har fart og energi, men de slet en del under kostymeprøven, selv om de var fulle av entusiasme. Dette må bli bedre til direktesending i morgen!

Foto © Alain Douit (EBU)

02 Russland Peter Nalič & Friends (Музыкальный коллектив Петра Налича) Lost and forgotten
Etter en del tilvenning har jeg faktisk begynt å like Russlands sang ganske godt, men jeg lurer fælt på hva de som ser den for første gang vil synes – inderlig eller underlig? Her må det nok litt nabolandsstemming til for å få låta videre til finale.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

03 Estland Malcolm Lincoln & Manpower 4 Siren
Denne sangen er en av mine klare favoritter i år, det vil si favoritt som i en sang jeg liker veldig godt, men ikke favoritt som en som kommer til å gjøre det godt i konkurransen. Selve showet er altfor statisk, og dansingen som liver det litt opp er i grunnen bare underlig og passer dårlig til den ganske melankolske låta. Så jeg er redd for at det ikke blir finaleplass på esterne, dessverre.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

04 Slovakia Kristína Horehronie
Slovakias bidrag er kanskje det jeg liker aller best, men Kristína må synge bedre når det gjelder i delfinalen! Sceneshowet ser ut til å komme bra fram i fjernsynsruta.

Foto © Alain Douit (EBU)

05 Finland Kuunkuiskaajat Työlki ellää
Susan og Johanna i Kuunkuiskaajat har sjarm som smitter mer enn ebola-viruset, og formidler finsk folkemusikk på en måte som burde ha bred appell. I tillegg trives de åpenbart på scenen, og har noen av de beste tv-bildene i hele årets MGP. Om ikke finnene går videre til hovedfinalen, så er det noe veldig galt fatt!

Foto © Giel Domen (EBU)

06 Latvia Aisha What for (only Mr God knows why)
Jeg har hatt sans for Aishas underfundige ballade, men nå er jeg mer i tvil. Hun virket ganske usikker på scenen og må ta seg kraftig sammen til direktesendinga, og gospelutladningen på slutten virker ganske malplassert. For Latvias skyld håper jeg også at lyseffektene er bedre timet til musikken i morgen.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

07 Serbia Milan Stanković Ovo je Balkan
Tross årets særeste hårklipp, så burde janitsjar-popen til Milan Stanković slå an også utenfor Balkan. Framføringa i kostymeprøven var litt tam, men jeg vet han kan bedre fra prøvene, så denne går nok videre.

Foto © Alain Douit (EBU)

08 Bosnia & Hercegovina Vukašin Brajić Thunder and lightning
Bosnias låt har jeg ikke fått med meg tidligere, men er sant å si ikke imponert etter å ha sett det for første gang. Treig Balkan-rock med statisk og kjedelig sceneshow. Her kan dere trygt ta tissepause!

Foto © Indrek Galetin (EBU)

09 Polen Marcin Mroziński Legenda
Marcin er et sjarmtroll med et enda mer smittende smil enn Didrik, og Legenda begynner lovende. Men bortsett fra folkemusikkelementene er det ganske triste greier, dessverre. Og siden polske utvandrere rundt om i Europa i liten grad driver med «etnisk stemmegivning» i landene de er bosatt i, så er det åpent om denne går videre.

Foto © Giel Domen (EBU)

10 Belgia Tom Dice Me and my guitar
Det er ikke noe galt med gitarpopen til Tom Dice, men jeg har en følelse av at den kan bli i stillferdigste laget – det er kanskje litt lite med ham og gitaren hans? Samtidig, dette er vel sangen i denne delfinalen som er mest egnet til å få proteststemmene til de som egentlig ikke liker grand prix noe særlig, så det kan bli finaleplass.

Foto © Alain Douit (EBU)

11 Malta Thea Garrett My dream
Malteserne har satt seg fullstendig fast i balladesmørja som preget MGP på 1990-tallet. Verken røykeffekter eller Theas flotte stemme kan redde My dream slik jeg ser det. Men som første sang i sin sjanger i år, og med en halvnaken engel med stort vingespenn, får den nok en bråte stemmer fra alle de der ute som har hylla full av Céline Dion-cder...

Foto © Giel Domen (EBU)

12 Albania Juliana Pasha It's all about you
1990-tallspreg har også Albanias bidrag i år, men med skikkelig fart og energi – samt årets muligens fermeste korister! Litt mer guts og sprut på de neste kostymeprøvene og direktesendinga, pluss en solid dæsj eksilstemmer, så går den videre.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

13 Hellas Giórgos Alkaíos & Friends (Γιώργος Αλκαίος & Friends) Opa
Det lyder umiskjennelig gresk, men utover det er det dessverre lite særpreg å spore rent musikalsk. Nå sitter imidlertid showet, så grekerne går videre til finale, det er jeg rimelig sikker på. Men Giórgos må få på seg strikkelua igjen, han ser 20 år eldre ut uten!

Foto © Alain Douit (EBU)

14 Portugal Filipa Azevedo Há dias assim
Søtt og pent, men gjesp så kjedelig! Dermed kan portugiserne se langt etter finaleplass, tror jeg. Trist for landet som har vært med lengst i MGP uten noensinne å vinne, men de får skjerpe seg til neste år. De som ikke tisset under Bosnias bidrag, kan benytte sjansen her.

Foto © Indrek Galetin (EBU)

15 Makedonia Gjoko Taneski (Гјоко Танески) Jas ja imam silata (Јас ја имам силата)
Småharry Balkan-poprock som må ty til halvnakne dansedamer og grand prix-historiens kanskje mest grufull og malplasserte rap for å prøve å sikre stemmer. Fælslig, og fortjener kveldens desiderte sisteplass!

Foto © Indrek Galetin (EBU)

16 Hviterussland 3+2 feat. Robert Wells Butterflies
Hviterusserne vinner ikke bare grand prix-mesterskapet i reklameeffekter, men slår til og vinner staffasjeprisen også. Bare så synd det ikke er særlig innhold. Dette er litt som desserter i Midtøsten – man tager 1 kg sukker, 1 liter fløte og 2 kg mandelmasse og koker det opp, når det har stivnet strør man over mer mandler og melis, og dynker til slutt det hele med honning. Søtt, og aldeles grusomt, bare fett og tomme karbohydratkalorier.
Sommerfugleffekten på slutten er imidlertid over alle fjelltopper camp, og det er da noe.

Foto © Alain Douit (EBU)

17 Island Hera Björk Þórhallsdóttir Je ne sais quoi
Selv om sceneshowet er i overkant statisk, så er det fart og energi i den E-type-aktige dance-låta til Hera. Så får vi se om det slår like godt an som Islands ikke ulike bidrag for to år siden gjorde, eller om det blir offer for aske-boikott...

Offisiell fest i Oslo Rådhus

2010-05-24T12:24:00.016+02:00

Jeg har vært i Rådhusets store sal to dager på rad, først i humanistisk konfirmasjon for nevøen min Karstein lørdag (derfor blogg- og grand prix-fravær), og i går i den offisielle MGP-mottakelsen under nennsom ledelse av ordfører Fabian Stang.

Allerede før dørene ble åpnet hadde det samlet seg mange utenfor:

Det hadde vært synd å si at blitzene fikk forsommerkvelden til å skinne da akkurat jeg tok turen opp den rosa løperen, men det er likefullt hyggelig med teppelagt entré:

At løperen var rosa, var nok ikke aldeles tilfeldig. Rosa og fiolett er de viktigste fargene i årets emblemer og logoer, men om det er en slags symbolsk gest til at et ikke ubetydelig antall grand prix-fans assosieres med rosa farge, er ikke så lett å si. Vi var uansett flere som stilte i delvis rosa/fiolett:

Odd-Geir Gundersen, undertegnede og Antonios Karatzikos (foto: Grethe Braastad)

Cavaen vi fikk servert (i strie strømmer) var også rosa (merk at Guri, delansvarlig for den fabelaktige bloggen Good Evening Europe!, ikke hadde tatt alle tre glassene til seg selv):

Minutter før grand prix-hordene strømmet inn i Rådhussalen:

Serveringen var ikke bare flytende:

Utenfor, i Eurovision Village, var det ganske stille søndag kveld:

Inne kunne vi følge med på hvilke lands delegasjoner som skred opp den rosa løperen:

Serbias artist Milan Stanković, med årets kanskje mest aparte sveis, var hjertelig til stede – her med Odd-Geir Gundersen og et medlem av grand prix-klubbens styre (som gjerne vil forbli anonym):

...og alle var enige om at det hadde vært en fin kveld!

Nå bærer det ut på Telenor Arena igjen, årets første generalprøve (av ni) er i gang om to timer – det kommer rapport i kveld.

Hviterussisk fest: forlovelse, forbrødring og fôr!

2010-05-21T12:57:00.027+02:00

Grand prix-oppkjøring er ikke bare sceneprøver, pressekonferanser og slikt – flere av deltakerlandene arrangerer også mottakelser og fester. Noen av disse mottakelsene er små og lukkede og krever personlig invitasjon, de er som regel forbeholdt eget lands delegasjon og andre inviterte, mens andre er åpne for alle akkrediterte.

Hviterusslands tilhørte den åpne kategorien, og siden det av alle ting sto forlovelse på programmet, innfant jeg meg på Smuget (pt. omdøpt til EuroClub) klokka åtte torsdag kveld:

Her ble vi møtt av kveldens vertinne, for anledningen i rødt brudeslør, noe som førte til at noen misforsto og trodde det var hun som var bruden. Det var hun imidlertid ikke, men jobbet som presseansvarlig i Hviterusslands delegasjon. Når vi vel var inne, ble vi tilbudt cava i strie strømmer, kanapeer og eplekake. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye penger akkurat Hviterussland legger i reklameeffekter og fester i grand prix-sammenheng, og utlegget for gårdagens utskeielse må ha gjort et visst innhogg i landets statsbudsjett – vi får bare håpe det ikke fører til at hviterussiske skolebarn går uten kladdebøker altfor lenge.

Nederst til høyre kan en skimte vinserveringen

Den hviterussiske delegasjonen stilte naturligvis med eget filmteam!

Ett av medlemmene i 3+2 får øye på undertegnede

Innimellom minglingen tar 3+2 hensyn til de mange fotografene som var til stede – både profesjonelle og fans

Etter en times mingling og inntak av fôr og fluidum var det tid for kveldens høydepunkt, den ikke helt uregisserte forlovelsen mellom to av medlemmene i 3+2. Som presseansvarlig i rødt brudeslør sa det: «Two guys in the band 3+2 are getting married. A man and a woman, of course!» Siden det var én og annen homofil til stede ved anledningen var det kanskje greit å få det presisert?

Først fikk vi imidlertid et show hvor de fem medlemmene i 3+2 viste hva de var gode for. Presseansvarlig opplyste at de har «academic voices», noe jeg tolker til å bety at alle er klassisk skolerte. Det vitnet programmet om, det er neimen ikke bare Didrik som har ønske om en karriere i klassisk musikk i årets Eurovision.

Så kom vi fram til programmet viktigste post. Det var en både selsom og rørende opplevelse å bivåne en offentlig forlovelse formidlet på både russisk og engelsk, og jeg må innrømme at Artsëm og Alëna faktisk ser ut til å være forelsket i hverandre – dermed kan spekulasjonene om det mulige første tilfellet av grand prix-tvangsekteskap legges døde, tror jeg.

Polens Marcin Mroziński med ledsagere følger spent med på forlovelsen på scenen

Forlovelsen er et faktum!

Verken Artsëm eller Alënas foreldre kunne delta, men foreldrene til Alexander Rybak stilte opp og sa mye pent til dem – akkurat hva er uvisst, for det ble ikke oversatt fra hviterussisk

Hele 3+2 feirer forlovelsen med å synge «Butterflies» for oss

Ikke alle land arrangerer denne typen fester, men det er en fast del av programmet at artistene fra andre land blir invitert til å framføre bidraget sitt, evt. pluss noe mer. I går kveld deltok en hel rekke av årets andre artister, og de fleste av dem gratulerte de nyforlovede i form av sang.

Al'oša fra Ukraina tilegnet «Sweet people» til de nyforlovede, og konsentrerte seg siden om å se rett inn i kamera mens hun sang

Safura fra Azerbaidsjan sparte stemmen, og overrakte heller en gave til de forlovede

Polens Marcin Mroziński sang en polsk folkesang for Artsëm & Alëna, og ble møtt med stormende jubel

Russlands Peter Nalič med venner hadde ikke akkurat dresset seg opp for anledningen, men den russiske folkesangen deres fikk god mottakelse likevel

Det er ikke bare Ukraina som har fokus på den gode sak i årets grand prix, Armenias Eva Rivas viser også engasjement

Olia og SunStroke Project fra Moldova ønsket også lykke til på ferden

Sist ute med å lykkønske de nyforlovede var ikke helt ukjente Alexander Rybak, som kom rett fra en annen fest (den kan dere lese mer om i bloggen Good Evening Europe 2010!)

Hittil har jeg tatt for meg fôr og forlovelse, men hva med forbrødring?

Som det går fram ovenfor var det en rekke gjester på Hviterusslands fest, og til tider kunne en bli forledet til å tro at Sovjetunionen aldri var blitt oppløst. De fleste av gjestene var fra tidligere sovjetrepublikker – Russland, Ukraina, Moldova, Azerbaidsjan, Armenia og Latvia. At artistene fra Russland, Ukraina og Latvia snakket russisk med Artsëm og Alëna på scenen er ikke så underlig (Latvias Aisha er etnisk russisk), men det gjorde faktisk også Moldovas Olia Tira og Armenias Safura også – på tross av at de knapt var født da Sovjetunionen sluttet å eksistere.

Av de tidligere sovjetrepublikkene som nå er selvstendige stater og deltar i MGP var det bare Estland, Litauen og Georgia som ikke viste seg på gårdagens fest – antakelig ikke helt tilfeldig, siden disse har et mer anstrengt politisk forhold til Hviterusslands svært nære allierte Russland. Men noen lot seg ikke affisere av politikk og slikt: det var rørende å se Safura fra Azerbaidsjan danse entusiastisk til Armenias bidrag fra i fjor på dansegulvet seinere på kvelden!

Årets reklamemateriell II

2010-05-20T19:31:00.003+02:00

Min frykt for at finanskrisen skulle resultere i betydelig dårligere nivå på reklamemateriellet i år ser ut til å ha vært overdreven. I dag har påfallende mange gått rundt med papirposer med bilde av ryggen til Bulgarias Milo på, og oppi lå det caps, t-skjorte, pr-skriv, cd-single og dvd – noe av det vises her frem av et medlem av grand prix-klubbens styre (som har bedt om å få forbli anonym), hun er selv innehaver av Milo-posen:

Selv har jeg fått min første pr-dings i posthylla, en praktisk minnepinne fra Georgias delegasjon:

Georgierne har mer på lager, men det er uvisst når og hvor det blir utdelt. Tidlig i ettermiddag sto de på pressesenteret og fylte iøynefallende røde tøyposer med effekter, etter hva jeg kunne observere skjerf, kladdebøker og annet snacks. (Men det later ikke til at det var rødvinsflasker i dem i år, slik det var da Georgia debuterte i grand prix i 2006 i Aten.) Etter at jeg subtilt og diskret (men kanskje litt grådig) hadde hengt rundt dem en stund, forsvant de med alle posene sine. De ble sist sett da de gikk gjennom arenaen, men ble siden borte på den andre siden.

Georgias lager av røde tøyposer

Bloggforfatteren poserer diskret (?) foran Georgias midlertidige pr-effektlager

Jakten på dokumentasjon av årets reklamemateriell fortsetter, jeg har også skimtet poser fra Hviterussland og noen ubestemmelige jeg ikke kunne plassere, så her kan det komme flere beskrivelser!

Andre runde med prøver

2010-05-20T19:28:00.002+02:00

I går hadde alle delfinalistene fått sine 40 minutter hver på scenen over fire dager, og i dag begynte de fra begynnelsen igjen, med 30 minutter hver denne gangen. Det er merkbart flere pressefolk og fans på Telenor Arena nå som vi har vært i gang noen dager, og pressekonferansene er flyttet fra den «intime» delen av konferansesalen til den store. Her er Slovenias delegasjon på plass på podiet:

Som jeg nevnte her i går, så har jeg vært og snakket om grand prix på P2s Radioselskapet i dag, og hadde det veldig moro i studio med Nina Stensrud Martin. For dere som er interessert, så kan dere høre på programmet på NRKs nettradio, eller laste det ned som podkast.

Jeg var ikke ute på Telenor Arena før i 13-tida, og har dermed ikke fått med meg så mye av dagens prøver. Etter hva jeg hører, er det ingen store overraskelser som har hendt i dag etter at Moldova, Russland, Estland, Slovakia, Finland, Latvia, Serbia, Bosnia, Polen, Belgia og Malta har øvd for andre gang.

Nå er jeg snart på veg ut, for å slå fast om den proklamerte forlovelsen i den hviterussiske gruppa 3+2 later til å være iscenesatt av et pr-byrå. Rapport kommer i morgen!

«Dundertabbe, norrmännen tvingades att be Sverige om ursäkt»!

2010-05-19T20:49:00.004+02:00

Siden jeg hentet akkrediteringen min på lørdag, har jeg hatt inntrykk av at prøvene til den internasjonale MGP-finalen har gått rolig for seg, uten oppstyr eller skandaler av noe slag. Ingen har meldt om noen forsøk på sabotasje, ingen av artistene har pekt på annet enn ganske bagatellmessige ting ved tv-produksjonen som må rettes på og stemningen er generelt svært fredelig.

Men så i ettermiddag tok jeg en titt på nettutgavene til svenske tabloidaviser, og godt var det, for der fant jeg ut at jeg har vært tilstede under en formidabel skandale, helt uten å legge merke til det!

Här förstör tv för Anna Bergendahl, kan Expressen melde. Hva har skjedd?

I Expressens sak er temaet at under én av 5-6 gjennomganger av It's my life, så skjedde det en feilkobling av lyden slik at Anna Bergendahl fikk lyden av en av produsentenes stemme inn på øret det første minuttet av sangen. Det hørte vi tydelig som sto ute i salen også. Anna gjennomførte sangen helt flott, og gjorde produksjonslederen obs på problemet etterpå. «Beklager, det skal jeg love at aldri skjer igjen!» sa produksjonslederen, og ingen har tenkt mer på det. Bortsett (antakelig) fra Expressen, som hevder at Sveriges Christer Björkman ble opprørt av hendelsen.

Anna selv tar det åpenbart med knusende ro, faktisk også ifølge Expressen:

Anna Bergendahl själv är trots missödet under repetitionsstarten lugn, mycket tack vare att hon aldrig riktigt lät sig tappa fokus trots problemen:
– Det var någon ljudkille som pratade i mitt öra. Jag sade till direkt efteråt så att det inte fick hända igen och sen gick allt jättebra, säger hon.

Men det er ikke nok med det: Vädjar – till norrmännen (trygler nordmennene), opplyser Aftonbladet. Her gjelder det noe også VG har meldt om, nemlig at publikum vil bli oppfordret til å vifte med lysstaver mens Anna framfører It's my life, men ikke før eller etter. Følger ikke folk oppfordringen, så må altså framføringen være å regne som ødelagt. Vel blir det sikkert vakkert, men har ikke svenske medier mer tillit til bidraget eller artisten som gikk til topps i Melodifestivalen enn at de mener en effekt av denne typen har såpass avgjørende betydning?

Anna Bergendahl, offer for norsk teknikerkluss og mulig sabotasje med lysstaver

Viktig melding - lytt på radio!

2010-05-19T13:43:00.003+02:00

I morgen, torsdag 20. mai en gang mellom 11:30 og 12:00, stiller jeg som gjest i NRK P2s Radioselskapet, for å snakke med programleder Nina Stensrud Martin om Melodi Grand Prix og geopolitikk. (Dere som ikke får hørt det, kan laste det ned på hjemmesiden til NRK, bare følg lenka ovenfor!) God lyttings, som min venninne Berit Bislett sier!

Siste runde av de første delfinaleprøvene

2010-05-19T10:55:00.029+02:00

Bloggforfatteren og gp-klubbens Grethe Braastad på Euro-Café (foto: Odd-Geir Gundersen).

Nederland var først ute med prøver i dag, men det gikk jeg glipp av, fordi jeg var litt seint i seng i går. Grand prix-klubbens Euro-Café hadde offisiell åpning på Royal Christiania Hotell, og det var veldig hyggelig. Euro-Cafeen er åpen hver dag bortsett fra søndag 23. mai. Alle grand prix-fans er velkomne der, og medlemmer av grand prix-klubben får litt rabatt i baren. Mer informasjon finner du på grand prix-klubbens hjemmeside!

Nederland var det ja. Ik ben verliefd (sha-la-lie) er skrevet av mannen som skrev den første smurfesangen, og jeg synes den er ganske fæl, kanskje det grand prix-bidraget gjennom tidene som minner sterkest om Fugledansen. Huff. Jaja, på bildet i det offisielle programmet ser Sieneke mer ut som en husmor midt i 40-åra som har blitt ny med KK enn en tenåring, men det har de iallfall gjort noe med. I tillegg har nederlenderne ignorert finanskrisen og slått til med gigantisk digital lirekasse på scenen. Jeg unner nederlenderne en hyggelig plassering, men ikke med dette rælet her. Rykk tilbake til start!

Romania representeres i år av Ovi & Paula Seling. Hun er stor popstjerne i Romania, mens Ovi, som har skrevet Playing with fire, er av rumensk bakgrunn og oppvokst i Stavanger. Han har vært med i norsk MGP et par ganger, og ga ut plate i fjor. Tross spesiallaget "piano" i pleksiglass og litt pyroeffekter blir dette tamme greier, dessverre. I teksten er Ovi og Paula henvendt til hverandre, men ser isteden inn i kamera mesteparten av tida, og det blir feil. Samtidig illustrerer det bare at jeg ikke synes de passer særlig bra sammen som artister, verken når det gjelder type eller stemme. Jada, de er på scenen samtidig, men det skal mer til for å gi inntrykk av at vi har med en duo å gjøre.

Hvis dere har tenkt å leke med ild sånn som Ovi og Paula, pass på at mamma eller pappa eller en annen voksen er tilstede og passer på!

Jeg har helt klart en hang til det etniske, men Slovenias blanding av polka og balkanrock blir for mye, selv for meg. Narodnozabavni rock med Ansambel Žlindra & Kalamari lyder mer som en serie låter som ikke passer sammen enn noen fusjon av noe, og jeg er ikke begeistret.

Årets irske deltaker er ingen novise i grand prix-kretser, for Niamh Kavanagh vant faktisk den internasjonale finalen i 1993. Årets bidrag It's for you er en ballade med lett irsk preg, noe som vel ikke slår ned som noen bombe, men den har ikke noe som griper meg. Framføringen og scenen passer bra det stillferdige i sangen, men likefullt - it's not for me, for å si det sånn.

Bulgaria stiller med Miroslav Kostadinov, Miro blant venner, som framfører Angel si ti, en sang han har skrevet selv. Jeg trodde jeg ikke hadde hørt om ham før, men så viser det seg at han tidligere var med i duoen KariZma, som jeg har, eh, funnet mye bra med på internettet. Miro gjør et poeng av å synge sangen sin på bulgarsk, men det skal sies at refrenget består av det rimelig internasjonale oh-oh-oh. På prøvene i dag sang han deler av sangen på engelsk. Låta er fengende, iallfall de første gangene en hører den, og det er bra fart over sceneshowet, så det blir nok finaleplass på Miro.

Utfra Miros øyenfarge å dømme, tror jeg han må føle et visst slektskap med hunden sin. Her viser han fram Lars Monsens villmarkskolleksjon for vinteren 2011 på skogstur i Sofias svar på Nordmarka.

Det er sjelden vi i Norge sender bidrag til den internasjonale grand prix-finalen som har noe norsk preg å snakke om - jeg er for eksempel ikke i stand til å nevne noe som er typisk norsk ved My heart is yours. Kypros derimot sender ikke sjelden noe som klinger umiskjennelig lokalt, om ikke annet så klimpres det iallfall tidvis på en bouzouki. Ikke i år, imidlertid, for Life looks better in spring høres mer irsk enn kypriotisk ut. Sangeren Jon Lilygreen er ikke det minste kypriotisk, men waliser, og pianist Sylvia Strand er faktisk fra Sunnmøre. Låta er trivelig nok, og både Jon Lilygreen og øyboerne hans ser ut som de har det hyggelig på scenen, men banebrytende popmusikk er dette ikke.

Også Femminem fra Kroatia har vært med i internasjonalt grand prix før, for Bosnia i 2005. I år stiller de for hjemlandet, med en passe Balkan-nostalgisk/dramatisk låt jeg har veldig sans for, Lako je sve. Sangen får bra fram de distinkte stemmene til de tre medlemmene, og koreografien passer bra. Dette bør ha appell også utenfor eks-Jugoslavia, selv om det synges på kroatisk. (Men for sikkerhets skyld har jentene også spilt inn sangen på engelsk, italiensk og russisk, i tillegg til at to av medlemmene har skrevet den kroatiske teksten.)

Georgia uteble fra Moskva i fjor etter at de ønsket å stille med låta We don't wanna put in. Det fikk de ikke lov til, ettersom flere tolket tittelen til å være en erklæring om at de ikke ville vite av Russlands statsminister Putin. Dermed ble de hjemme, men i år er de tilbake, og det med Shine som er delvis skrevet av norske Hanne Sørvaag, som også har vært med på å skrive Didriks My heart is yours. Sangen framføres med mye dramatisk dansing rundt Sopho Nizharadze, men det blir mye skrik og lite ull.

Tyrkia har ofte sendt bidrag med tydelig lokalt sound, men de seinere åra har tyrkerne flere ganger sendt bidrag som lyder mer ubestemmelig internasjonale - kanskje fordi de ønsker å framstå som europeiske og mindre midtøstenske? maNgas låt We could be the same er helt grei poprock, men det blir nok ikke Istanbul på oss neste år, for sangen er også ganske pregløs. Jeg må ta et forbehold om at jeg dro hjem før Tyrkia satte i gang med prøvene i dag, men jeg tviler på at de flesker til med noen veldig dramatiske omlegninger.

maNga, preget av stundens alvor...

Grand prix-forlovelsen - et tegn på mild desperasjon?

2010-05-19T10:21:00.009+02:00

Når jeg kommer til pressesenteret om morgenen (les: sånn i ti-tida), er første stopp posthylla - for å se om det har kommet noe spennende. Dagens fangst var Albanias single (jippi!), Nederlands singel (ikke fullt så stor jubel) og et presseskriv fra Hviterusslands gruppe 3+2. De har vært på skolebesøk i morgentimene, på Gullhaug skole på Bærums Verk, som har en hviterussisk vennskapsskole. Men det er på ingen måte alt - i morgen kveld er jeg faktisk invitert i en forlovelse! Jeg siterer fra presseskrivet:

May, 20. A great day for the Belarussian delegation as the Belarrusian Party is planned to be at Euroclub. This is going to be not just a regular party. Two participant of the band - Artsëm Mikhalenka and Alëna Karpovich will have their Engagement Wedding Seremony this night. Artsëm and Alëna has been meeting for already more than half a year. And they decided that it is time for a new stage in their relations. The engagement will happen in Oslo at Eurovision which is very romantic and the Wedding will happen soon after return to Belarus.
The Music Band "3+2" is happy to share with you the best moments of Eurovision life.(All utheving som i presseskrivet.)

Jeg aner et visst snev av desperasjon hos den hviterussiske delegasjonen. Nå er det jo på ingen måte sikkert at vi her snakker om et grand prix-tvangsekteskap, det er jo fullt mulig at Artsëm og Alëna faktisk har funnet ut at de har lyst til å gifte seg helt på egen hånd. Men likevel, det er vel litt trist å gjøre forlovelsen sin til et pr-stunt for å få oppmerksomhet fra blaserte pressefolk og grand prix-fans på vill jakt etter pr-materiell? Nåvel, jeg skal nok være på plass, om ikke annet, så for å forsikre meg selv (og verden) om at det dreier seg om en frivillig forlovelse.

3+2. Artsëm er den ene av de to herrene, og Alëna en av de tre kvinnene.

Avslutningsvis, så er det faktisk ikke første grand prix-forlovelse jeg har vært borti heller. I Istanbul i 2004 kom det en tilsvarende pressemelding fra Slovenia, hvor duoen Platin også erklærte at de skulle forlove seg, under landets offisielle fest. Problemet var bare at de la festen sin til dagen etter delfinalen, hvor de ikke gikk videre til hovedfinalen. Trist. Men dette har nok hviterusserne bitt seg merke i - deres forlovelsesfest går for sikkerhets skyld av stabelen en hel uke før de skal delta i sin delfinale. Lykke til, Artsem og Alena!

Platin. Etter sigende er de gift (med hverandre) ennå!

Intet grand prix-år uten Philipp Kirkorov!

2010-05-18T20:43:00.004+02:00

I 1995 ble Russland representert av en av landets mest populære artister, Philipp Kirkorov, som sang Kolybelnaja vulkanu – «vuggesang for en vulkan» (en sang som kanskje burde få en renessanse?). Sangen fikk for øvrig 10 poeng fra Norge, noe Jostein Pedersen opplyser at Philipp Kirkorov ikke har glemt (kanskje fordi han ikke fikk mer enn 17 poeng tilsammen). Her er eposet:

Så ble Philipp Kirkorov borte fra grand prix-sammenheng ganske lenge, men ble en stadig større stjerne i russisktalende land – kanskje særlig blant middelaldrende kvinner. At han har en klesstil som minner til forveksling om Wenche Myhres scenekostymers skyldes kanskje en identifikasjon med kjernepublikummet?

De siste fem årene har Kirkorov stadig dukket opp i ulike roller i grand prix. I 2005 var han manager for Hviterusslands artiste par excellence, Hennes Hviterussiske Høyhet Andželika Agurbaš. I 2006 var rollen hans uklar, men han dukket nå iallfall opp med et større hoff rundt seg i Aten og kastet glans over fester hvor Russlands deltaker Dima Bilan dukket opp. I Helsingfors i 2007 var han igjen Svengali for Hviterusslands delegasjon, og stakkars Dima Koldun fikk knapt komme til orde på sine egne pressekonferanser fordi Kirkorov var så taletrengt.

Da grand prix-finalen ble avholdt i Beograd i 2008, hadde Philipp Kirkorov skrevet sangen til Ani Lorak som representerte Ukraina, og var naturligvis hjertelig tilstede. Og selv om ikke «hans» bidrag vant, og seieren gikk til Russland uten at han var involvert (i motsetning til første gang Dima Bilan representerte hjemlandet), så var han strålende fornøyd med at finalen i fjor ble avholdt i Moskva. Der ble han utnevnt til leder av den russiske fagjuryen, men det endte i tragedie – han måtte trekke seg etter at folk hadde våget seg på å sette objektiviteten hans i tvil etter at han hadde invitert noen av favorittartistene sine hjem på middag (blant andre vår egen Alexander Rybak og greske Sákis Rouvás). Dermed ble sortien noe mindre ærefull enn han sikkert hadde ønsket.

Så det er vel ikke så underlig at jeg regnet med det var et spørsmål om tid før han dukket opp i år også? Nåvel, han er ikke en del av den russiske delegasjonen i år – det ville det vært umulig å unngå å legge merke til (han synes lett i landskapet, i og med at han er nesten to meter høy). Derimot grep han tak i Azerbaidsjans Safura Əlizadə på en fest på Zaferrano Club i Moskva nylig, og proklamerte følgende:

When you meet talented person, when you hear amazing voice you want to create something beautiful yourself, to enjoy your life. I love Azerbaijan and I think Safura should win!

Et bilde fra det rørende møtet:

Så får vi bare holde pusten til neste gang Hr. Kirkorov beærer grand prix-omgivelsene med sitt store nærvær!

Tidligere nær-Kirkorov-opplevelser skildret i denne bloggen:

Fra Dima Kolduns pressekonferanse i mai 2007

Kirkorov overskygger sin egen artist på den offisielle mottakelsen i Helsingfors 2007

Kirkorov møter Dana International på fest i Beograd i 2008

Kirkorov m/hoff sperrer utgangen til pressesenteret i Moskva 2009

Årets reklamemateriell I

2010-05-18T18:25:00.003+02:00

Det kan virke som om finanskrisen ikke bare har ført til at noen land holder seg hjemme i år, det later til at de som har karet seg til Oslo også har måttet stramme inn livreima. Det er merkbart mindre rekvisitter på scenen i år, og enn så lenge er det også mindre reklamemateriell å få enn tidligere år.

Her om dagen nevnte jeg at Østerrike er ett av landene som er savnet i grand prix, og en ekstra grunn til å savne dem for de akkrediterte er at østerrisk kringkasting helt klart må regnes som reklamemateriellpionerer. Her vanket det kikkerter, sprettballer med lyseffekter og jeg vet ikke hva. Mystisk nok er det Hviterussland som har overtatt denne rollen.

Hviterusserne hadde en helt rå fest i debutåret 2004, og siden 2005 har de hatt med noen avsindige mengder med reklamedingser til rundhåndet utdeling – i en slik grad at jeg tidligere har uttrykt bekymring for om det er penger til overs til for eksempel skolebøker til hviterussiske førsteklassinger når grand prix har fått sitt. Jeg har ennå ikke sett tegn til tilsvarende mengder i år, men etterrettelige kilder opplyser at det sirkulerer poser inneholdende buttons, kladdebok, singel og glansede informasjonsbrosjyrer om 3+2. Jeg kommer tilbake med mer rapport etterhvert.

Det eneste andre jeg har fått i posthylla mi til nå, utover et par singler, er en hyggelig, men enslig, polsk karamell signert Marcin Mroziński:

Dere vil få ny rapport om mottatte effekter etterhvert!

Første prøver til andre delfinale

2010-05-18T11:43:00.014+02:00

Først ute med prøvene til andre delfinale var Litauen. Dansetrinnene til InCulto minner ikke så rent lite om mine første utforskende dansetrinn i forkant av første klassefest da jeg var 12 eller noe slikt, rytme i blodet er vel ikke det første som slår en! Men det er vel nettopp det selvironiske budskapet i Eastern European funk. Jeg har forresten en følelse av at mine favorittbloggere i Good Evening Europe 2010 vil kjenne pulsen stige til uante høyder når de litauiske testosteronherrene river av seg buksene på slutten av nummeret!

Foto: (c) Giel Domen EBU

Armenia har med seg en diger aprikosstein og mye annet på scenen, en klar kontrast til årets ellers lave rekvisittnivå (sa noen finanskrise?). Sangen til Eva Rivas er trivelig nok, men jeg må innrømme at jeg ikke skjønner oppstyret helt. Det er interessant at teksten spiller på emigranters lengsel til "moderlandet", noe som sikkert blir populært hos eksilarmenere rundt i Europa. Og de er jo ikke kjent for å være sparsommelige med kontantkortene sine i grand prix-tider, da stemmes det over en lav sko på Armenias bidrag rundt omkring.

Israel stiller med en seig ballade i år, Milim framført av Harel Ska'at. Mye roping på Gud hjelper lite, dette er og blir traurige greier. Jeg fikk ikke med meg Israels pressekonferanse, men det later til at både sanger og delegasjon var fornøyde med de første prøvene. Som godt er, for man er ikke helt ukjent med storm i grand prix-vannglasset i forbindelse med israelske prøver. Noe den israelske delegasjonen i og for seg kunne ha grunn til å være oppgitt over er at teksten til Milim står med bokstavene i motsatt rekkefølge i det offisielle programmet, etted mos nnås ttil...

Våre venner sør for Skagerak (les: Danmark) sender også i år likegyldig P4-pop. Mange mener In a moment like this låner litt vel mye fra Every breath you take med Police, men låtskriverne har iallfall klart å gjøre den betydelig kjedeligere enn originalen, det skal de ha. Sceneopptredenen til Chanée & N'evergreen er visstnok ganske klin lik den de stilte med i den danske finalen - det gjør seg bra på tv-skjermen, men er kjedelig for oss som skal sitte i salen. Gjesp.

Sveits har vært en av mine favoritter i plateversjon i år, Michael von der Heides Il pleut de l'or er schlager-dance av godt gammelt merke. Men tross at Michael selv er dresset opp i gull-lamé og støttes vokalt av tre ferme damer i ballkjoler, så blir det litt bleikt. Dessverre.

Michael von der Heide, for anledningen i sort.

Så var turen kommet til Sverige, og Anna Bergendahls framføring av It's my life. Tross at Anna stort sett står på samme sted på scenen gjennom hele låta, så fungerer det veldig bra. Hun får fram det inderlige og såre i sangen, og inne i salen hadde jeg årets andre gåsehudøyeblikk. Sverige må gjerne få sin femte internasjonale grand prix-seier med denne!

Nest sist ut på scenen i dag var Azerbaidsjan. Drip drop er svenskskrevet og har null lokalt preg, men i plateversjonen har den intensitet og nerve – men jeg skal innrømme at jeg har vært litt usikker på om Safura Əlizadə egentlig synger særlig bra. Derfor var dette en særlig interessant prøve å få med seg. Heldigvis klarte Safura seg bra på de gjennomgangene jeg så (og hørte), men det virker som om hun holder seg tilbake på noen partier – jeg håper det ikke skyldes at hun sliter med dem. Ellers var showet litt rotete, med mye opp og ned av trapper, og jeg er usikker på om det gjør seg bra på tv. Men jeg blir forundret om den ikke går videre til finalen, og bør få en god plassering der også.

Ukraina hoppet jeg over i dag, tross Al'ošas engasjement for miljøet osv. Balladen hennes er såpass seig og kjedelig at jeg prioriterte å få meg mat i kroppen så jeg er klar for litt grand prix-uteliv i kveld.

17. mai er vi så gla' i...

2010-05-17T19:27:00.008+02:00

For første gang siden 2002 har jeg vært hjemme på 17. mai, og det var fint! Etter at frokosten var inntatt og bunadsskjorta strøket bar det likevel ut på Telenor Arena, men antrekket røpet iallfall at dette ikke var noen hvilken som helst dag:

Jeg er ikke så ellevilt begeistret for bidragene fra Polen, Belgia og Malta i dag, så jeg var ikke på plass før Albania skulle gjøre sin entré på scenen. Stemningen blant mine kjente var at Polen ikke hadde vært så heldig med prøvene, mens Belgia og Malta later til å forsvinne litt i mengden. Albanske Juliana Pasha klarte seg bra, hun har en god stemme som bærer sangen, og It's all about you er en av mine favoritter i år (selv om jeg liker den enda bedre i den albanske versjonen).

Neste land ut var Hellas. Jeg synes årets greske bidrag Opa er ganske intetsigende. Den har rytme, Giórgos Alkaíos synger bra og vennene hans kan så avgjort danse, men låta er definitivt forglemmelig og mangler det lille ekstra. I tillegg er det et mellomspill i sangen med noe dansing med lyseffekter som ikke ser ut til å fungere noe særlig, så grekerne må nok jobbe litt fram mot neste prøve.

Jeg var ikke den eneste som hadde pyntet meg i anledning dagen, et grand prix-klubbstydemedlem (som helst vil være anonym) fant intet mindre enn en maltesisk engel å posere sammen med:

...når hun ikke poserte med meg, så klart – her ved grand prix-klubbens infodesk for fans og andre interesserte:

Portugal og Makedonia hadde også prøver i dag. Portugals låt er ganske anonym, og det er dessverre liten grunn til å tro at den statiske sceneopptredenen kommer til å løfte den videre til finale. Det er mer liv på scenen når det er Makedonia sin tur, men det hjelper ikke særlig - likegyldig poprock på makedonsk har nok ganske begrenset appell utenfor nabolandene. Og rappen midt i sangen gir begrepet malplassert helt ny mening...

Så var det Hviterussland sin tur. 3+2 har nå blitt 3+2 feat. Robert Wells - hvorfor kunne de ikke bare kalle seg 3+2+1? Nåvel, låta Butterflies er i samme begredelige pompøsballadesjanger som vår egen Didrik representerer, og burde dermed være sikret direktebillett til historias skraphaug. Men neida, Lukašenko ser ut til å ha bevilget penger nok til å drive et middels direktorat, og sikret de tre framførende frøkner paljettkjoler med sommerfuglvinger og herrene glætte dresser. Språkleksjonene for å lære å uttale imagine riktig later de imidlertid til å ha skulket. Likefullt, her har de virkelig forstått hvordan de skal gjøre om ikke gull av gråstein, så iallfall kråkesølv. Det skinner varmt, og verden vil bedras...

Og mens nyhetene tikket inn om enda flere problemer med askeskyer fra Island, hvem skulle på scenen andre enn Hera Björk Þórhallsdóttir – og det med 17. mai-sløyfe på kjolen! Je ne sais quoi er 1990-tallsdance og helt i min gate, men er det ikke litt rart å framføre et bidrag med såpass mye trøkk nesten aldeles stillestående? Nei, her vil vi ha selvironisk pyroteknikk, litt à la dette kanskje:

Deltakerlandene som ble borte

2010-05-16T22:33:00.002+02:00

I våre dager kan en lett få inntrykk av at grand prix bare vokser og vokser, og det er jo i og for seg sant – nå for tida er det jo med +/- 40 bidrag hvert år (EBU har satt et øvre tak på 45). Men like fullt er det noen som er blitt borte på vegen, som er mer eller mindre savnet. Her kommer en gjennomgang:

De høyt savnede
Italia var lenge å regne som en grand prix-stormakt. De vant ikke så mange gangene, faktisk bare to ganger, men sto for grand prix-historiens kanskje største internasjonale hit med Domenico Modugnos Nel blu, dipinto di blu i 1958. Den er bedre kjent som Volare, og mange er vel ikke engang klar over at den ble framført første gang som Italias bidrag det året.

Først i 1964 vant de for første gang, da Gioglia Cinquetti vant med Non ho l'età, og siden først i 1990, da Toto Cutogno sang om europeisk forening (!) i Insieme: 1992. Italias deltakelse ble litt mer sporadisk fra 1980-tallet – italienerne uteble i 1981, 1982 og 1986 – så var de med fram til og med 1993, og var såvidt innom i 1997 for siste gang før de takket for seg. Og det later ikke til at Italia har planer om å delta flere ganger heller.

Østerrike var trofast med fra 1957, og fikk aldri mer enn én seier. Den innkasserte Udo Jürgens i 1966 for Merci, chérie. Siden dengang har ikke østerrikerne gjort mye av seg i grand prix-sammenheng, men sendte stort sett inn et årlig bidrag fram til slutten av 1990-tallet. De slet litt med å kvalifisere seg noen år og var borte i 1998 og 2001, men uteble også i 2006. I 2007 var de med for foreløpig siste gang, og en talsmann for østerrisk tv opplyste i fjor at de holder seg borte fordi «konkurransen er ødelagt av alle reglene», og fordi det er dyrt å delta.

Ofre for finanskrisen
Også andre land synes at grand prix er en i overkant dyr fornøyelse.

Montenegro har vært med i grand prix lenge, men ikke mange gangene. Jugoslavia deltok med et montenegrinsk bidrag i 1984, og Serbia-Montenegro deltok med sang fra Montenegro i 2005. Siden deltok montenegrinerne som selvstendig stat fra 2007 fram til i fjor, men i år er de borte, på grunn av kostnadene.

Ungarn deltok fire ganger i perioden 1994-1998 (de uteble i 1996), og gjorde så comeback i 2005, hadde et nytt opphold i 2006 og var så med fra 2007 til i fjor. På høsten i fjor kunngjorde også de at de trakk seg av økonomiske årsaker.

Tsjekkia kom svært seint med i grand prix, først i 2007 debuterte de. Også tsjekkerne oppgir økonomien som grunn til at de uteblir i år, men det faktum at landet aldri har kommet høyere enn nestsisteplass kan jo også ha noe med saken å gjøre, kan hende?

Lilleputtstatene
Luxemburgs merittliste i grand prix er imponerende for et land litt større en Vestfold med en befolkning som Oslo, hele fem seire. Samtidig har en rekke av artistene som har deltatt for Luxemburg en svært vag tilknytning til landet, om noen – som greske Nana Mouskouri (1963) og Vicky Leandros (1967 og vinner i 1972), franske France Gall (vinner i 1965) og Lara Fabian (1988) og spanske Baccara (1978), for å nevne noen kjenninger. Luxemburg forsvant imidlertid fra grand prix-kartet allerede i 1993, kanskje ikke helt tilfeldigvis i forbindelse med åpningen østover?

Monaco er enda mindre enn Luxemburg, men deltok likevel 20 år på rad fra 1959 til 1979 – og innkasserte seieren i 1971. Siden Monaco har en befolkning på drøyt 30 000 er det kanskje ikke så rart at de stort sett har lånt artister fra Frankrike? Så også da de gjorde et lite comeback i 2004, og videre i 2005 og 2006. Siden 2007 har de uteblitt, av økonomiske årsaker (nå ble vel forundringen stor, kan jeg tenke meg).

Andorra hadde av alle ting språkpolitiske årsaker for å delta i grand prix da de debuterte i 2004: poenget med å delta var å fremme det katalanske språket. Da de var med i fjor var det fint lite katalansk igjen å spore, så årets uteblivelse skyldes kanskje at det lokale språkrådet har dårlig med penger? Den offisielle årsaken er iallfall landets økonomi.

Siste lilleputtstat ut er San Marino, som bare har deltatt én gang, i 2008. Siden da har ingen sett noe til dem, uvisst av hvilken grunn.

Arabiske parenteser
De seinere åra har det vært litt diskusjon om hvor langt østover Europa egentlig går, tatt i betraktning at flere land i Kaukasus er med som ikke har allverdens tilknytning til vår verdensdel – Armenia, Azerbaidsjan og Georgia. Men lenge før de kom med har det blitt diskutert om land i Midtøsten egentlig har noen plass i grand prix. Israels deltakelse kommer nok av at landet har vært svært politisk isolert i sin egen region, kombinert med at halvparten av landets befolkning har sterke bånd til Europa – enten fordi de har utvandret derfra selv, eller har foreldre eller besteforeldre som gjorde det.

Det kan man derimot ikke si om Marokko, som plutselig dukket opp i grand prix i 1980, tilfeldigvis (?) et år hvor Israel ikke deltok (på tross av at de vant året før). Det ble imidlertid med den ene deltakelsen, og Samira Sa'id har seinere fått revansje for nestsisteplassen (foran Finland) – i dag er hun en av de største arabiskspråklige artistene i verden, og hadde faktisk en hit i mange europeiske land i 2003, Yōm wara yōm sammen med Cheb Mami:

Libanon hadde meldt seg på i 2005 med en franskspråklig sang, men trakk seg i siste minutt da de oppdaget at de måtte la folk ha muligheten til å telefonstemme på Israels bidrag. Dermed var landet et deltakelsesgebyr fattigere, uten noensinne å ha vært med. Sånn kan det også gå...

Godt gjennomført første prøvedag

2010-05-16T19:26:00.004+02:00

På dagen ett år etter at Alexander Rybaks sang Fairytale vant den internasjonale mgp-finalen i Moskva, startet prøvene i Telenor Arena i dag. Alt går på skinner så langt og er i rute, fra transport til avviklingen av prøvene. Artistene virker jevnt over godt fornøyde med scene, lyd og bilder, så dette kan bli riktig bra!

Scenen og salen
Salen er schvær, såpass at jeg er glad for at det er flere storskjermer i taket (siden jeg ikke har billetter langt framme i år). Men så langt synes jeg scenen fungerer bra, selv om videoveggene vi har blitt vant til de siste årene er borte og erstattet med ren scenebelysning. Det varierer selvfølgelig litt hvor godt de ulike landene klarer å utnytte denne teknikken, men de som får det til ender med veldig bra tv-bilder, for eksempel Finland.

Det eneste jeg har å klage på med salen er at den svake eimen av kattepiss, hva i all verden driver de med der ellers? Håper noen får gjort noe med det til generalprøvene.

Prøvene så langt
Jeg kommer til å være selektiv med prøver i år, men noen får en da med seg. I dag har jeg faktisk sett alle land bortsett fra to (Bosnia og Latvia).
Moldova er første land ut på den første delfinalen tirsdag 25. mai, og åpningslåta har et tempo som setter et bra anslag. Sunstroke Project & Olia Tira var godt forberedt, og det virket som showet deres satt bra til første prøve å være.

Russland fulgte etter, og denne låta blir jeg ikke klok på. Den veksler mellom inderlig og underlig, og jeg forestiller meg at vi kunne endt opp med noe sånt hvis Flight of the Conchords hadde stilt opp i MGP. Uansett virker det som om det hele er aldeles seriøst ment av Peter Nalič og vennene hans.

Estlands Malcolm Lincoln er én av mine favoritter i år, men her er dessverre inntrykket altfor stillestående. Siren er en flott sang (litt This Mortal Coil i grand prix-tapning), men det skjer fryktelig lite på scenen, hvis en ser bort fra den underlige dansingen til vokalist og låtskriver Robin Juhkental.

Slovakia ble mitt første gåsehud-øyeblikk i årets MGP, jeg synes Kristínas Horehronie er nydelig, og her blir scenerommet og belysningen utnyttet bra. Sangen er melankolsk og vakker, med bra rytme, og passe etnisk. De insisterer på å synge på slovakisk, og det kler sangen.

Finland har jeg stilt meg tvilende til, men nå er jeg overvunnet – Kuunkuiskajaat har bøtter og spann med sjarm, og ser ut til å sitte som et skudd på skjermen. Jeg tror faktisk finsk folkemusikk på finsk kan gi en god plassering i år!

Siste prøve jeg fikk med meg i dag var Serbia. Også Goran Bregović sin sang Ovo je Balkan har jeg vært litt skeptisk til, men nå har jeg fått sansen. Likefullt er det hevet over enhver tvil at sanger Milan Stanković må ha den mest aparte hårklippen vi har sett på en mann i grand prix-sammenheng, kanskje noen gang. Jostein Pedersen har sammenlignet ham med en ung Marie Bergman, og er såvisst ikke ute på jordet. Men sceneshowet er bra, det er ingenting å si på Milans framføring og dette kan ha bred appell!

Pressekonferansene
I år forsøker NRK en ny vri på pressekonferansene, med en mindre setting nå den første tida hvor pressekorpset er langt fra fulltallig. Det funker bra, selv om det er vanskelig å se artistene når de sitter like lavt som oss andre. Christian Strand leder pressekonferansene og gjør en ok jobb, men må de virkelig holde på i fulle 40 minutter hvis artistene har snakket fra seg og det ikke er så mange spørsmål fra salen? Og han kan med hell fokusere mindre på å spørre ut artistene om hva de kan om Norge. Hvem er egentlig opptatt av om de vet hvorvidt Norge er et monarki eller en republikk?

Men det går greit, og det er god nok plass til alle de akkrediterte, som det stadig blir flere av. Enn så lenge er fan-andelen høy blant oss med presseakkreditering, og det er kanskje derfor følgende skilt er satt opp i salen hvor pressekonferansene går av stabelen:

Forklaringen på dette er nok de ganske kaotiske tilstandene som har oppstått i tidligere år, når fans bokstavelig talt har kjempet seg til cder og dvder fra pr-folk, mens artistene og låtskriverne har sittet på podiet og undret seg. Slike scener unngår vi altså forhåpentligvis i år!

Akkrediteringen er på plass!

2010-05-15T21:36:00.003+02:00

Det er noe eget å kunne sykle til grand prix, bare så det er sagt! Ting er i rute på Telenor Arena, og det gikk radig å få akkreditering, dvs. adgangstegn. Siden jeg var ganske tidlig ute, fikk jeg også lavt postkassenummer – det kan komme godt med, for når det skal deles ut promo-materiale kan det lønne seg å ikke være for langt ut i rekka.

Prøvene begynner først i morgen, så det var ganske tomt på pressesenteret i dag. Det virker uansett som det har bra kapasitet, og når ting kommer i gang i morgen blir det nok flere folk også. De fleste jeg så i dag var NRK-folk eller fans.

Jeg dumpet borti gamle kjenninger allerede første dagen – Asim Manjgo (som ble portrettert på Migrapolis i uka som gikk), Kato Hansen og Jostein Pedersen, og vi fikk innviet Eurovision-baren. Prisene var ikke helt turistvennlige (58 for en halvliter), men vi overlever vel det – får bare håpe de tilreisende også gjør det.

Undertegnede til høyre, med fersk akkreditering (og lettere rødt ansikt etter 13 km på sykkel fra Enerhaugen til Telenor Arena), til venstre Jostein Pedersen dypt fokusert på årets program.

Kato og Jostein, henholdsvis tidligere president i grand prix-klubben og en ikke helt ukjent grand prix-kommentator (med eminent blogg i VG) har forresten skrevet bok: Melodi Grand Prix: Artistene – Suksessene – Skandalene – Antrekkene. Boka kombinerer en lett form med grundig research, og anbefales på det varmeste! Den skal være tilgjengelig ikke bare i bokhandler, men stort sett overalt hvor det selges blader og aviser; den er ikke dyr (149,-!) og burde være lett å få øye på, med Bobbysocks-lilla cover – løp og kjøp:

Reklameeffekten av Melodi Grand Prix

2010-05-15T11:17:00.009+02:00

Siden du leser denne bloggen, så er nok sjansene ganske store for at du har sett grand prix-finalene de siste årene. Tenkte du at du måtte få ut fingeren og se kulturmonumentene i Istanbul da finalen ble arrangert der i 2004? Fikk du uimotståelig trang til å rusle nedover Khresjtsjatyk-promenaden med en is da Ukraina avholdt grand prix i Kyiv i 2005? Hva med Aten i 2006, var det da du fant ut at «fader, nå må jeg få sett Akropolis!»? Ble du besatt av tanken på å se havnemarkedet i Helsingfors i 2007? Nyte grillspyd og šlivovica på en fortausrestaurant i Beograd i 2008? Vandre over Den røde plass i Moskva i fjor? Ikke det? Jeg tenkte meg i grunnen det. Selv ikke vi som var i disse byene da Eurovision ble avholdt der, har vel vært tilbake i store horder.

Dermed er det helt på sin plass når Aftenpostens Knut Olav Åmås i dag i kommentaren Nyt festen, glem resten peker på at reklameeffekten av å arrangere den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix er ganske begrenset. Likeså BI-professor Anne-Britt Gran, som dessuten påpeker at ringvirkningene for lokale virksomheter på sikt antakelig er større for stedene som arrangerer norske delfinaler.

Oslos turistsjef Tor E. Sannerud håper likefullt at journalistene og delegatene vil bidra til «å bygge omdømme for Oslo som by og for Norge som nasjon gjennom å fortelle om vår historie og kultur. Det kan igjen stimulere europeerne til å reise hit.» Da vil jeg spørre Sannerud: Hvor mange slike reportasjer har han sett i norsk presse i forbindelse med grand prix arrangert i andre europeiske byer?

Selv om det er akkreditert rekordmange journalister til årets grand prix, så er det noen ting det kan være greit å vite i den forbindelse:
– En ganske stor andel av de som har akkreditering som journalister er fans også (slik som jeg er). Dette skiktet er delvis ekstremt opptatt av å få med seg alt som er av prøver, pressekonferanser og arrangementer en må ha akkreditering for å slippe inn på, og kommer til å være på Telenor Arena fra morgenen av til et godt stykke utpå kvelden. Så går de på de utestedene hvor de finner hverandre, og en gang utpå natta hjem på hotellet for å sove. Nå har jeg drevet deltakende observasjon i dette miljøet ved sju anledninger, og det som slår meg er at disse er forbausende lite opptatt av hvor i verden finalen avholdes.
– Antallet akkrediteringer gjenspeiler ikke hvor mange journalister som faktisk kommer. Dermed kommer det garantert ikke så mange som 2321 (jf. Aftenposten 5. mai), for mange har ordnet med akkreditering sånn i tilfelle de reiser. Dette gjelder særlig de journalistene som ikke har noe fokus på grand prix i seg selv.
– De pressefolkene som ikke har en egen interesse for grand prix dukker som regel opp de aller siste dagene, og har det fryktelig travelt med å få oversikt over interessante ting som har skjedd før de kom, og på å lete opp vinklinger som ikke er oppbrukt allerede. Det er ytterst få mediebedrifter som tar seg råd til å ha utsendte medarbeidere på plass i hele prøveperioden – det er fryktelig dyrt å ha folk gående på heltid i to uker med utgifter til hotell, forpleining, osv.

Konklusjon: En ganske stor andel av dem som kommer får enten for dårlig tid til å gjøre seg noe særlig inntrykk av Oslo, eller de opplever Oslo som lite mer enn en kulisse for årets høydepunkt – å møte de andre grand prix-fantastene for ørtende år på rad. Det begge grupper sannsynligvis kommer til å formidle hjem om Oslo er at det er pent, men forferdelig dyrt her.

Men vi kan jo håpe at alt blir annerledes i år, selvfølgelig!

Ukraina: Grand prix som kampanjekanal

2010-05-12T20:24:00.005+02:00

Her hjemme på berget er det sjelden grand prix-deltakere er særlig opptatt av å markere seg med en eller annen flaggsak, men i Ukraina ser det ut til å være noe en ikke kommer utenom. De siste åra, noen uker før grand prix-prøvene setter i gang i arrangørlandet, dumper det inn e-post fra den ukrainske delegasjonen til pressefolk som skal dekke sangstevnet – det er nesten så en kan stille kalenderen (om ikke klokka) etter dem.

Ani Lorak startet trenden i 2008 med å engasjere seg for hiv-smittede ved å forklare oss at AIDS står for «Am I doing something?», og at en ikke kan få hiv av vennskap (hvis noen skulle være i tvil om det). Fjorårets artist, Svetlana Loboda, frontet også en kampanje – denne gangen med fokus på vold mot kvinner:

Årets ukrainske deltaker, Al'oša, har fokus på miljøet, og lanserer intet mindre enn det hun (eller pr-byrået hennes) kaller Ecovision 2010. I den forbindelse har hun trosset becquereller og radioaktivitet, og spilt inn ny video til årets bidrag Sweet people i Tsjernobyl. I den forbindelse kunngjør hun følgende:

Now the issue of environmental security is at the top of the global agenda. Every day we face large and small disasters that pose a real threat not only to fauna and flora of our planet, but also to the stability of the most powerful world economies. The explosion of the oil rig in the Gulf of Mexico, which led to the massive oilspill, is the top news. Everyone has suffered - underwater world and people. I hope that my program ECOVISION 2010, which I will present in Oslo, will remind European and world leaders about their responsibilities of not only talking about environment protection, but also urging them to take action to solve them.

...så får vi se om kampanjen hennes klarer å fange oppmerksomheten til verdens politikere midt oppi all grand prix-viraken!

Skuffende bonus på kommende grand prix-CD

2010-04-16T19:59:00.003+02:00

For noen uker siden kom nettstedet www.eurovisionnorway.no med en skikkelig gla'melding –endelig får Den store norske grand prix-samlingen 1960-1985 en oppfølger. Plateselskapet Universal skal gi ut en samleplate med alle norske grand prix-bidrag hittil, og ikke bare det: i tillegg til en vanlig dobbelt-cd med alle de nærmere 50 vinnerne, vil det også komme en bonusutgave med en tredje cd med utvalgte grand prix-bidrag som ikke vant.

Så langt er det utmerket, for det er flere av vinnerlåtene fra 1986 og utover som er vanskelige å få tak i på cd, og en bonus-cd med andre grand prix-låter må jo være bra. Utvalget er blitt gjort på basis av ønsker innsendt til www.eurovisionnorway.no, og nå er lista klar:

01. Malin Schavenius Under stjernene 2007

02. Jahn Teigen Glasnost 1989

03. Wenche Myhre La meg være ung 1964

04. Bjørn Johan Muri Yes man 2010

05. Anita Skorgan Karma 1985

06. Birgitte Einarsen Good evening Europe! 2003

07. Mocci You got the motion 2001

08. Tone Damli Aaberge Butterflies 2009

09. Venke Knutson Jealous 'cause I love you 2010

10. Queentastic Absolutely fabulous 2006

11. Alexander Stenerud Find my girl 2009

12. Tor Endresen Café le swing 1990

13. Jørn Hoel Inkululeko 1986

14. Jannicke Abrahamsen Rocket ride 2007

15. A1 Don't wanna lose you again 2010

16. Silhouette A-oa-oa-oa 1984

17. Mia Gundersen & Olav Stedje Nattergal 1985

18. Veronica Akselsen Am I supposed to love again 2008

19. Arnold B Family La oss feire livet 1995

20. Beate Jacobsen Strand hotel 1984

Og her satte skuffelsen inn. Vi var flere som argumenterte i kommentarfeltet på www.eurovisionnorway.no mot å bruke plass på finalebidrag fra de siste årene, siden de er ganske enkle å få tak i, og de fleste i målgruppa for denne plata allerede har de årlige samleplatene som er blitt gitt ut fra og med 2003. Men lyttet Universal på det øret? Neida. De smeller til med 10 bidrag som allerede er tilgjengelige på disse samleplatene, hvorav hele tre fra årets finale. Og for sikkerhets skyld er Wenche Myhres La meg være ung allerede med på Den store norske grand prix-samlingen 1960-1985, mens bidragene til Jahn Teigen og Anita Skorgan er tilgjengelige på samleplater som er enkle å få tak i. Dermed sitter vi igjen med en bonus-cd hvor bare 7 av de 20 låtene faktisk innebærer særlig til bonus for grand prix-fans.

Til sammenligning: I forkant av finalen i Helsingfors i 2007 smalt Warner Finland til med tre doble cd-utgivelser: Én med alle 40 finske bidrag fram til da, pluss åtte alternative versjoner på engelsk; én med 40 ulike finalebidrag som ikke vant, hvorav 32 som var over 10 år gamle ved utgivelsesdatoen; og til slutt én med intet mindre enn 50 finske coverversjoner av internasjonale grand prix-bidrag.

Over Kjølen har svenskene ikke bare utgitt en dobbel-cd med populære ikke-vinnere, den kom ut på dvd også, og ikke nok med det: Svensk EMI har gitt ut fire samleplater i serien Festivalfavoriter, tre med finalebidrag som ikke vant og én med svenske coverversjoner av internasjonale bidrag. Svensk Universal hadde dessuten en flott idé i 2005, da ga de ut en samleplate hvor svenske artister gjorde kjente svenske grand prix-låter i nye og annerledes arrangementer (gresk EMI gjorde det samme før finalen i Aten året etter).

Sammenlignet med dette blir grand prix-samlingen Universal tilbyr oss ganske bleik. Dessverre.

Oppdatering - Frankrike og Ukraina 2010

2010-03-26T19:16:00.004+01:00

Det var to bidrag jeg ikke vurderte i gjennomgangen min for noen dager siden, siden de ikke var med på den offisielle lista på www.eurovision.tv før fristen for innmelding av bidrag mandag 22. mars. Nå er de imidlertid klare:

Frankrike Jessy Matador Allez! Ola! Olé!

Franske FR3 har nok en gang pekt ut både artist og bidrag internt uten noen som helst virak rundt det – verken på tv eller i fransk offentlighet. Etter å ha stilt med internasjonale verdensstjerner som Sébastien Tellier og Patricia Kaas de siste par åra, har valget i år falt på betydelig mindre kjente Jessy Matador, som er født i Den demokratiske republikken Kongo. Andre kommentatorer har beskrevet sangen Allez! Ola! Olé! som en fotballsang, jeg synes den er et godt eksempel på den formen for popmusikk som er populær i land som Elfenbenskysten og Kongo, og på De franske antillene i Karibien. Fengende og ulik det meste annet i årets grand prix, men likevel ikke særlig fremmedartet eller etnisk.

Ukraina Al'oša (Альоша) Sweet people

Etter en del om og men, samt straffegebyrer fra EBU for å ha oversittet fristen for å melde inn årets bidrag, landet ukrainsk tv på at de sender Al'oša, som vant finalen som ble avholdt etter at ukrainsk kringkasting fikk ny sjef som fant ut at det var udemokratisk å sende en artist som var pekt ut internt. Men siden vinnerlåta ble utgitt på plate i 2008, stiller Al'oša med sangen Sweet people isteden (en sang som ikke var med i finalen). Låta er en litt pompøs ballade, og mest av alt et traust antiklimaks etter alt styret ukrainerne har holdt på med, for å gjøre noe som burde være ganske enkelt...